Felleskjøpet Agri har i dag lagt fram den første prognosen for årets kornavling. Den viser ei avling omtrent som i fjor og 10 prosent høyere enn snittet for de siste fem år. Det er veldig tidlig i innhøstinga, så det er fortsatt knyttet usikkerhet til prognosen, spesielt vil været framover avgjøre hvor stor andel av kornet som kan brukes som matkorn.
Fagsjef for markedsregulering i Felleskjøpet Agri skriver følgende som en kommentar til prognosen:
Prognosen for tilgang er basert på estimat av areal og avling pr. dekar. Prognosen tilseier ein tilgang av norsk korn og proteinvekstar som er litt over tilgangen i 2020 og 10 % over femårssnittet. Andelen av avlinga som innfrir krava til matkorn er avhengig av vêret framover og er førebels usikker. Andelen matkorn er sett med utgangspunkt i historiske data.
Med den gode tilgangen av proteinsterk matkveite, er det grunn til å vente at det blir behov for regulering av slik vare i form av overlagring til 2022/2023.
Haustkveitesorten Ozon vil for ein stor del bli overskytande på grunn av kvalitetseigenskapane og det blir eit overskott som kan regulerast til bruk i kraftfôr. Kornhandlarane vil frå neste sesong ikkje kjøpe denne sorten som matkorn
Prognosen
I rapportene fra Norsk Landbruksrådgiving som er en del av grunnlaget for prognosen kan vi lese at mye av høstkornet i sørlige deler av Østlandet ikke klarte overvintringen, og det er dermed mindre kveite enn forrige år. Ellers har det gjennomgående vært litt tørt, men man er usikre på hvor stor betydning det har for avlinga.
Forslag til importkvoter
Felleskjøpet Agri foreslår at 40% av det prognoserte importbehovet auksjoneres ut i august. De foreslår en kvote på 106 000 tonn karbyhydratråvarer til fôr og 45 000 tonn matkorn.
Kilde: Felleskjøpet Agri
