I dag har Landbruks- og matdepartementet sendt et forslag om endring av kvoteforskriften på høring. De foreslår at det ikke lenger blir nødvendig å søke om å leie ut melkekvoten, og at fristen for registrering settes til 1. november. Det nye forslaget tar bort muligheten for framleie av kvote.
Det er i forbindelse med innføringen av et nytt datasystem for kvoteomsetning fra 1. mars at disse endringene foreslås.
Høringsfristen er 26. februar.
Her er utdrag av forslaget:
Det skal ikke lenger søkes om bortdisponering (typisk utleie) av kvote. Med det nye systemet registrerer eier av grunnkvote endringer i bortdisponering av grunnkvote selv, uten at endringen skal behandles av Landbruksdirektoratet. Dette innebærer også at det i praksis ikke lenger skal søkes om innmelding, utmelding og oppløsning av felles foretak for melkeproduksjon. Felles foretak for melkeproduksjon behandles likt som andre foretak som produserer melk. Videre opphører registrering av sluttår for bortdisponeringen. Dette innebærer at eier av grunnkvoten må registrere endringer som skal gjelde for det påfølgende kvoteåret. Hvis det ikke gjøres endringer, vil registrerte disponeringer fortsette å løpe.
Fremleie er ikke regulert i selve kvoteforskriften, men dagens system har vært praktisert slik at eier av grunnkvote må samtykke til at kvote leies ut. Med de nye digitale løsningene vil disponering som nevnt kun gjelde for ett år av gangen. Slik disponering registreres mellom eier av grunnkvote og det foretaket som disponerer kvoten, og med automatisk fornyelse dersom det ikke gjøres endringer. Dette innebærer dagens åpning for fremleie ikke videreføres innenfor det nye systemet.
Med det nye systemet legges det opp til at det ikke lenger må søkes til Landbruksdirektoratet om alle endringer i kvoteforhold som en ønsker å foreta. Eier av grunnkvote registrerer selv endringer i hvilket foretak som skal disponere kvote i påfølgende kvoteår. Registrering av disponering vil erstatte någjeldende praksis med søknad om utleie av grunnkvote eller å la den inngå i felles melkeproduksjon. Mer varige disposisjoner som salg, kjøp og flytting av grunnkvote må det fremdeles søkes om.
Omleggingen fra søknad til registrering av bortdisponering av kvote innebærer en forenkling i forvaltningen av kvoteordningen. Den innebærer også en tydeliggjøring av ansvarsforhold det er eier av landbrukseiendom med grunnkvote som har råderett over kvoten, og som innenfor nærmere angitte frister må sørge for å registrere ønskede disposisjoner. Det er derfor behov for å endre kvoteforskriften § 9, slik at det fremgår av bestemmelsen at det ikke lenger er tale om “søknad” om alle typer endringer i kvoteforhold, men en “registrering” av kvotedisponeringen, jf. forskriftsutkastet § 9d.
Etter dagens forskrift § 9 annet ledd siste punktum er frist for å søke om “øvrige endringer i kvoteforhold” satt til 1. oktober. Dersom Landbruksdirektoratet ikke lenger skal behandle søknader om leie og endringer i felles foretak for melkeproduksjon, har direktoratet vurdert det slik at fristen kan forskyves til 1. november og fremdeles gi rom for nødvendig oppfølging.
Opphever gebyr for kvotekjøp.
Departementet mener at gebyret ved kvotekjøp i dag i stor grad kan sies å ha utspilt sin rolle. Beløpet på kr 200 har ligget fast i over 20 år, og har heller ikke vært gjenstand for indeksregulering i løpet av denne perioden. Begrunnelsen om å hindre useriøse aktører gjør seg
ikke gjeldende lenger ettersom gebyret kun belastes ved selve kvotekjøpet, og ikke allerede ved innmeldingen av kjøpet. Samtidig bryter gebyret med inndekningsprinsippet i kvoteordningen for øvrig hvor det forutsettes at utgifter i ordningen, herunder administrasjonskostnader, skal dekke av omsetningsavgifts- og overproduksjonsavgiftsmidler. Gebyret belastes også bare ved kjøp av kvote fra staten selv om forvaltningskostnadene knyttet til privat kjøp neppe avviker vesentlig fra kostnadene ved kjøp fra staten. Departementet foreslår etter dette at gebyret oppheves.
Kilde: Landbruks- og matdepartementet
