I dag arrangerer Norges Bondelag og Felleskjøpet Agri den årlige kornkonferansen. Sandra Borch holder sin innledning kl. 09.25. Ellers er det et bredt faglig innhold utover dagen.
Landbruk24 vil oppdatere det viktigste som blir sagt her.
Kornbonden er viktig for norsk sjølforsyning, sa Sandra Borch i sin innledning. Skal vi lykkes med å nå målet om 50 % sjølforsyning er vi helt avhengig av å lykkes med kornproduksjonen. Hun roste Matkornpartnerskapet som er etablert.
Borch sa seg godt fornøyd med de grepene som ble gjort knyttet til kornproduksjonen i fjorårets jordbruksforhandlinger, som sammen med godt vær ga en stor produksjon av norsk korn.
Uten å si noe om hva som kommer i årets jordbruksforhandlinger, påpekte hun at verdensmarkedsprisene både på korn og gjødsel er på vei nedover.
Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming presenterte en rykende fersk korn og proteinstrategi.
Der har de blant annet satt seg følgende mål:
– Norsk matkornandel økes til 90 prosent.
– En størst mulig andel av fôret til norske husdyr være produsert i Norge.
– Norskandelen av karbohydratråvarer i kraftfôret skal være 90 prosent.
– 20 prosent av proteinet til kraftfôret skal være norskprodusert.
– Produksjonen av økologisk korn og proteinråvarer skal øke med 20 prosent.
– Bruk av soya fra land med regnskog bør avvikles
Avgjørende for å nå målene er bedre kornøkonomi, forutsigbarhet og bedre tollvern.
Gimming etterlyste opptrappingsplan basert på nytt tallgrunnlag, men sa at årets jordbruksoppgjør sannsynligvis blir basert på samme tall som før. Uansett må våre inntekter øke mer enn for andre grupper.
Så presenterte han Bondelagets innspill til Grytten-rapporten
Gjentar at Bondelaget er sterkt i mot den hybridmodellen som er foreslått, og at det må beregnes en avkastning på egenkapital før man sammenligner med andre grupper.
Amund Dønnum presenterte en ny rapport fra Matkornpartnerskapet.
Oppsummering av rapporten:
1. Sortutviklingen i hvete gjør Norge i stand til å produsere matmelkvalitetene som etterspørres for å bake med norsk råvare.
2. Norsk mathvete har større variasjon i bakeegenskaper mellom sesonger enn importert mathvete. Det kreves tidlig og god sesongkunnskap om årets mathvetekvalitet slik at møllene og bakeindustrien kan tilpasse seg.
3. God lønnsomhet og lav risiko ved dyrking av høytytende byggsorter kan konkurrere ut mathvete i «mathveteområdene».
4. Rask avlingsøkning på mathvete er neppe realistisk gjennom kornforedling og agronomi, men teknologiutvikling og profesjonaliseringen i matkorndyrking kan i større grad styre og sikre kvaliteten og kanskje øke avlingene noe.
5. Styrken i tollvernet, risiko for økt ferdigvareimport (RÅK) og en nær full «gul» WTO-boks utfordrer videre prisøkningen på korn. Fall i verdensmarkedets kornpriser øker risiko for import med full toll.
6. Norsk opprinnelse/produsert i Norge har økende forbrukerpreferanse. Brød har høyeste norskpreferanse av kornvarene (58 %), men 75% tror allerede i dag at brødet er norsk selv om melet er importert. Nordmenn er vant til utenlandske knekkebrød og müsli.
7. Dagen korninfrastruktur (kornmottak og siloer) er i hovedsak bygd før 2000, og sterkt tilpasset ensartet bulkmottak (bygg, havre og fôrhvete), og stor import av mathvete. Det utfordrer sorteringer og kapasiteter som en stor mathveteproduksjon trenger. Lagerkapasiteter for overlagring av matkorn mellom sesonger er lav.
8. Mølle- og bakeindustrien har tradisjonelt brukt betydelig importert matkorn i matmelet. Det har gitt «garantier» for ensartede melblandinger uten vesentlige variasjoner mellom sesonger. Dette har blitt betraktet som nødvendig for industribakeprosessene. Bedre norsk matkornkvalitet, større kvantum matkorn og dialog i bransjen åpner for nye løsninger, men priser/toll er fortsatt vesentlige faktorer i kommersielle beslutninger i tillegg til bakekvalitet. Det forventes økt fleksibilitet i mølle- og bakeprosesser som følge av tidlig kunnskap om årets mathvetekvalitet.
Følgende 5 områder peker seg ut som strategiske tiltaksområder:
A. Økt kunnskap om sesongens matkornkvalitet
B. Løft på anleggsstruktur og fleksibilitet i bakeprosesser
C. Styrket samhandling i verdikjeden for tilpasning mellom tilbud og etterspørsel
D. Endringer i politikk og rammer
E. Økt bruk av «Nyt Norge» merket
Matkornkvalitet
Anne Kjersti Uhlen, professor ved NMBU presenterte en rapport om krav til falltall i norsk mathvete. Ut i fra oppsummeringen kan vi vel tolke at det på kort sikt ikke blir en økning i falltallsgrensa fra 200 til 250.
-En grense på 200 gir bedre utnyttelse av norsk hvete til mat, og hindrer at en del hvete som kan bli brukt til mat allerede i utgangspunktet regnes som fôrkorn.
-Å heve kravet til 250 vil gi større økonomisk tap for hveteprodusentene, og det er risiko for overgang til å produsere fôrhvete eller bygg. Dette kan gi lavere mathveteproduksjon, og redusere mulighetene for å oppnå høy mathveteandel.
-En grense på 200 har ikke gitt betydelige utfordringer i verdikjeden i senere sesonger. Det har derimot vært tendenser til at falltallet i mel har vært for høyt i forhold til det som normalt ønskes for baking.
-Å heve kravet til 250 gir samme grense for norsk og importert hvete. Det er mange kvalitetsegenskaper som må hensyntas ved produksjon av mel, og dette kan gjøre arbeidet litt enklere.
-I år med høy norskandel og med lavere falltall kan det skje at det må importeres hvete med høyere falltall enn vanlig for å oppnå kundenes krav til falltall på mel. Dette krever ekstra arbeid og kan gi en høyere pris på partier av importert hvete.
-Klimaendringene gir utsikter til økt groskade, og en økt grense til 250 kan gjøre oss bedre rustet i sesonger med vanskelig innhøstingsforhold og lavere falltall.
Resultater lagt fram i denne rapporten viser at dersom værforholdene gir høyt falltall i norsk hvete, slik vi har hatt i de senere sesongene, er det små utfordringer med en falltallsgrense på 200. I slike sesonger vil det være rom for å øke norskandel uten at dette gir lavere enn optimalt falltall i melet i gjennomsnitt. I sesonger når groskade er et alvorlig problem, vil det være sannsynlig at kvantum av norsk mathvete blir lavere. I slike tilfeller vil det bli brukt en større andel importert hvete, som kan bidra til å holde falltallet på et ønsket nivå. Ved høy og økende norskandel på over 80% må kvaliteten av norsk hvete i økende grad stemme overens med kvaliteten som etterspørres av industrien for alle
viktige kvalitetsegenskaper, inkludert falltallet.
Det er usikkert hvordan klimaendringene som gir utsikter til mer groskade kan slå ut, og om disse kan
møtes med nye sorter med hensiktsmessig spiretreghet.
Del 2 av kornkonferansen handlet stort sett om fôrkorn. Signalene er ganske tydelig på at det kan dyrkes mer av det meste av korn og proteinvekster, bortsett fra rug og bygg.
Felleskjøpet Agri sin kornstrategi
Svenn Ivar Fure, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.
Vi skal:
-Sikre verdiskapning på norsk korn i hele verdikjeden.
-Være den foretrukne kjøperen av korn for alle bønder, små og store
-Knytte kornprodusentene tettere til oss gjennom effektive og framtidsrettede løsninger
-Stimulere til at vi dyrker det markedet trenger. Vi trenger ikke mer rug.
-Modernisere eksisterende infrastruktur.
-Øke lagringskapasiteten i kornområdene og rundt kraftfôrfabrikker og matmøller.
-Utvikle resepter med best ytelse og høyest mulig norskinnhold.
-Stimulere til økt produksjon av olje- og proteinvekster.
-Stimulere til økt (fôr-)kveiteproduksjon. Vi kan gå mot overproduksjon av bygg, fôrkveite er en ettertraktet råvare i kraftfôret.
Mat og fôr, Ja takk!
Norskandel i fôret
Geir Langseth, direktør kraftfôr i Felleskjøpet Agri.
FK Agri jobber strategisk for at rasjonene til husdyra skal ha en høyest mulig norskandel.
Det er riktig av flere årsaker:
-Bærekraftig bruk av lokale/kortreiste ressurser
-Utnytte arealgrunnlaget her til lands
-Skape størst mulig verdier på det vi dyrker
-Når vi markedsfører norske produkter innen kjøtt, melk og egg bør disse være mest mulig norske igjennom hele verdikjeden.
Karbohydrat
Råvareforbruket til norsk kraftfôr er ca 2 millioner tonn.
71 prosent av dette er karbohydrater, 75 – 80 prosent av disse er norske.
Vi bruker opp det norske kornet, enkelte år behov for overlagring. Kan bli overlagring av rug og bygg i år.
Protein
Vi benytter 10 % raps og 7 % soya i våre blandinger
Soya er redusert med 50 % de siste 10 åra.
Økt produksjonsnivå på norske husdyr krever et mer proteinrikt fôr.
Rene aminosyrer benyttes i større grad. (Muliggjør mer bruk av norsk korn)
Soya er er en god proteinkilde som gjør at vi kan bruke mye norsk korn i kraftfôrblandingene.
Gras er den største norske proteinkilden 400 000 tonn protein i et gjennomsnittsår.
Dagens proteinproduksjon fra korn og oljevekster er på ca 110 000 tonn, beregnet potensial for økning er 12 000 tonn.
Tidligere høsting av graset kan øke tørrstoffopptaket for drøvtyggerne, det gir mindre behov for kraftfôr, men med en større andel norsk korn.
Norskandelen til norske melkekyr kan øke fra 80-85 % til 95 %, ved å øke grovfôropptaket med 10- 20 %.
Klarer vi å bruke opp det norske fôrkornet i framtida?
Med et fallende norsk totalmarked for kraftfôr, og en stabil/økende kornproduksjon er det fare for overproduksjon av norsk korn.
Det må taes grep:
Vi må legge til rette for høyest mulig norskandel i matmel og kraftfôr
Vi må optimalisere kornproduksjonen både geografisk og mellom kornslag og kvaliteter.
Utvikle løsninger for behandling av kornet/kraftfôret for at dyra kan benytte mest mulig norske råvarer.
FKA har allerede i dag blandinger med over 90 % norskandel til fjørfe og drøvtyggere.
For erter har vi behov mye mer enn det beregnede potensialet (55 000 tonn) for dyrking i Norge. Vi kan også bruke hele det beregne potensialet for åkerbønner (40 000 tonn). For oljefrø kan vi ikke bruke hele potensialet (52 000 tonn) hvis vi ikke etablerer en rapskakeproduksjon i Norge.
