-Når vi skal måle bondens inntekt for å sammenlikne med andre grupper, må vi ha en metode som har tillit hos både næring og politikere, og som baserer seg på reelle tall. Dette mener vi ikke Inntektsutvalgets modell oppfyller, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Inntektsutvalget for jordbruket leverte 3. oktober 2022 en NOU med forslag til hvordan inntektene i jordbruket kan bli målt, med høringsfrist 16.januar. Norges Bondelag har grundig vurdert rapporten og forslagene.
– Hvordan vi skal måle inntekten til bonden for å sikre inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet, er et veldig viktig spørsmål for oss i næringa. Metoden må ha tillit, stå seg over tid og være til å forstå. Inntektsutvalget foreslår en komplisert modell, som åpner for en skjønnsmessig vurdering av inntektsmulighetene framfor måling. Slik kan det ikke være, sier Bjørn Gimming.
Norges Bondelag foreslår i stedet å bruke eksisterende driftsgranskninger til å måle bondeinntekten. Dette er et avgrenset utvalg reelle regnskapstall fra faktiske gårder.
– Vi må bruke mest mulig reelle tall når vi skal beregne inntekt og inntektsmulighetene til bonden, påpeker Gimming.
Støtter andre forslag, men vil skille arbeid og kapital
Inntektsutvalget foreslår endringer i sektorregnskapet for jordbruket, Totalkalkylen, som brukes som et grunnlag for jordbruksforhandlingene.
– Vi støtter endringer som vil forbedre sektorregnskapet, og gjøre det mer forståelig, sier Gimming, som fortsetter: – Utvalget skiller ikke mellom bondens arbeid og egenkapitalen som skytes inn, for å kunne sammenlikne med arbeidstakere. Det mener vi er viktig å gjøre, og totalkapitalen må få en fornuftig avkastning.
Opptrappingsplanen må komme raskt
Stortinget har vedtatt at inntekten til bonden skal opp på nivå med andre grupper i samfunnet, gjennom en opptrappingsplan.
– Nå trengs det politisk handling. Vi må få på plass opptrappingsplanen så raskt som mulig, slik både regjeringa har varsla og Stortinget vedtatt. Verken det eksisterende eller det nye tallgrunnlaget står i veien for å heve inntekten kraftig i vårens jordbruksoppgjør. I en usikker tid er det avgjørende for fortsatt norsk matproduksjon og selvforsyning i framtida, understreker Bjørn Gimming.
Konkrete hovedpunkter fra Bondelagets høringssvar:
-Vi støtter utvalgets vurderinger av endringer i totalkalkylen (sektorregnskapet for landbruket). Det er mer i tråd med vanlige regnskapsprinsipper og vil gjøre det enklere å forstå regnskapet.
-Vi ønsker ytterligere tilpasninger i totalkalkylen med samme formål, både for leasing og etterbetaling og bonuser.
-Vi mener utvalgets hybridmodell ikke kan brukes i inntektsmåling, den åpner for skjønnsmessige vurderinger av inntektsnivå framfor måling.
-Vi mener driftsgranskingene vil være et bedre utgangspunkt for å sammenlikne inntektsnivået i jordbruket med andre grupper, og kan ev endres for å imøtekomme krav til inntektsmål.
-Vi mener produktivitetsutviklingen som landbruket kan vise til tilsier at totalkalkylen kan benyttes direkte for å beskrive inntektsnivået i landbruket.
-Vi trenger et resultatmål som kan sammenlignes med andre grupper, og forslår vederlag til arbeid.
-Vi mener den bokførte kapitalen skal gi grunnlag for en avkastning på minst samme nivå som lånerenta.
Kilde: Norges Bondelag
