Årsmøtet i Bondelaget
Foto: Norges Bondelag

Følg årsmøtet i Norges Bondelag her

5. juni 2019

Årsmøtet i Norges Bondelag holdes på Lillehammer i dag og i morgen. Landbruk24 vil løpende referere fra møtet.

Du kan se direkteoverføring her

Åpningstale ved Lars Petter Bartnes:
Les hele talen her
Ser tibake på fjorårets tørke, er glad for at vi har en avlingsskadeordning som er unik i verden. Godt fornøyd med at det ble en krisepakke, og at samlet erstatning på drøye to milliarder er utbetalt. Men understreker at tapene for bøndene var mye større.

Klimadebatten: Vi kjenner på presset, landbruket har fått mye negativ omtale. Vi må ha en mer nyansert debatt der vi skiller mellom biologiske og fossile utslipp. Det er ikke kua som er problemet! Framover må det bli mer fokus på binding av karbon gjennom fotosyntesen. Vi må opprettholde matproduksjon, redusere utslippene og tilpasse oss klimaendringene. En klimaavtale med regjeringen må inneholde tiltak som den enkelte bonde kan påvirke. Vi kan ikke ta hele regningen alene.

Dyrehelse: Et av de land i verden som bruker minst antibiotika, vi skal ikke ta dette som en selvfølge. Vi reiser stadig mer. Den største trusselen i dag er villsvin som kan spre afrikansk svinepest, vi må bekjempe villsvin.

Jordbruksoppgjøret: Ny situasjon med flertallsregjering, landbruksgarantisten KRF inn i regjering. Bra at det ble en avtale, skuffet over at det ikke var mulig å snu noen av strukturgrepene fra 2014. Tror det er mulig å ta ut det meste av de 195 millionene i bedret markedsbalanse. Årets oppgjør er “ikke så verst” på korn.
Melk er et område som har store utfordringer. Kvoteordningen for melk er viktig. Melkeproduksjon er bærebjelken i distriktslandbruket, reduksjonen må fordeles likt. Vi har ikke fått kompenserende tiltak fra regjeringen, håper at dette kan sees på igjen. Vi må finne den løsningen som smerter minst.

Advarer sterkt mot å heve matmomsen, det vil svekke landbruket, næringsmiddelindustrien og norsk verdiskaping.

Dyrevelferd: Årsmøtet i fjor vedtok en nullvisjon for brudd på dyrevelferdsloven. Vi vil ha dyrevelferdsprogram i alle produksjoner.
Vi har ikke plass i norsk landbruk til de som ikke følger regelverket. Vårt omdømme er avhengig av hvordan vi behandler dyra. Å produsere mat er ingen privatsak.
Mattilsynet spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Vi er avhengige av at Mattilsynet har tillit, denne har blitt utfordret i det siste. Bønder må få kollega støtte ved tilsyn, skriftlig rapport før de forlater gården.
Det norske Mattilsynet har hatt meget høg tillit.

Pelsdyrbøndene må få full erstatning etter ekspropriasjonsprinsippet, det vil sikre at bøndene får det de skal og man unngår rettsaker. Det som er i ferd med å skje er historisk i demokratiet Norge, at det innføres et næringsforbud. Et slikt forbud bør ikke kunne innføres i en stortingsperiode. Antyder at dette må føre til grunnlovsendringer.

Rovdyr: Regjeringa ønsker å flytte makt fra regionene til sentralt nivå. Vi vil verne om de regionale rovviltnemndene.