Kommentar
Jordbruksoppgjøret i 2023 vil gå inn i historien som meget spesielt på mange vis. Kanskje det siste jordbruksoppgjøret der man forhandler om inntektsutvikling og ikke nivå, og forhåpentligvis første og siste gang at faglaga er så splittet at de ikke klarte å levere felles krav. Samtidig gir den inngåtte jordbruksavtalen på papiret den største inntektsøkningen som noen gang er oppnådd.
I dag fikk vi litt mer forklaring på hvorfor det ikke var mulig for jordbruket å fremme et felles krav da Bonde- og Småbrukarlaget la fram sitt primærdokument. Det viser at det var forskjellen på hvor stor inntektsøkning man skulle kreve som var den viktigste årsaken til at det ble brudd mellom faglaga. Dette gjør at man kan stille spørsmål ved det som har blitt sagt både fra landbruksminister Sandra Borch og Bondelaget om at Bonde- og Småbrukarlaget ikke forholdt seg til forutsetningene for årets oppgjør. Dokumentet som ble lagt fram i dag forholder seg til det etablerte systemet.
Såvidt Landbruk24 erfarer hadde NBS med seg to alternativer til rammeoppsett til forhandlingene med Bondelaget. Det ene var basert på at man la inn de nominelle rentekostnadene for 2024, og ikke brukte realrente for å beregne den såkalte effekten av finansiering. Da ville kostnadene ha økt betydelig og kravet til inntektsøkning ville blitt mindre, dette ble oppfattet som å ikke forholde seg til forutsetningene for årets oppgjør. Det andre var altså det dokumentet som ble lagt fram i dag som inneholder et krav til inntektsøkning på til sammen 316 000 kroner fra 2023 til 2024. Det er et meget høyt krav, men det forholder seg til “systemet” som har blitt brukt de siste 30 åra, det eneste unntaket er at kravet til økning i målpriser sprenger den gule boksen i WTO.
Så kan man spørre seg om det tjener jordbruket å legge fram et så høyt krav at det i de fleste miljøer blir oppfattet å være langt utenfor det som er realistisk å få et flertall i Stortinget til å vedta. Der er det svært stor avstand i virkelighetsforståelsen mellom de to faglaga. Og det virker som det er en anspent stemning mellom de topptillitsvalgte i de to organisasjonene, det er ikke bra for det videre arbeidet med opptrappingsplan og nytt tallgrunnlag for jordbruket. De må snarest mulig forsøke å samarbeide konstruktivt for et best mulig resultat for jordbruket på kort og lang sikt.
I den forbindelse er det grunn til understreke at den inngåtte jordbruksavtalen med de forutsetningene som er lagt til grunn gir en historisk høy inntektsvekst for bonden fra 2023 til 2024. Det store stridspørsmålet om realrente og effekt av finansiering utgjør liten forskjell i utviklingen fra 2023 til 2024. Det er først og fremst for 2022 og 2023 at beregningen er ekstremt ugunstig for jordbruket, og som gjør at veldig mange bønder nå sliter voldsom med likviditeten. Så det som blir hevdet fra enkelte i NBS at den inngåtte avtalen gir nedgang i kjøpekraft fra 2023 til 2024 stemmer ikke. Hvis det skjer så skal jeg garantere at til og med Norges Bondelag vil kreve tilleggsforhandlinger.
Så må Bondelaget anerkjenne den jobben som #Bondeopprøret og som nå i stor grad videreføres av Bonde- og Småbrukarlaget har gjort og gjør for å få til et nytt og riktig tallgrunnlag,som bonden kan kjenne seg igjen i. Da kan vi håpe på at de neste år kan legge fram et felles krav om et inntektsnivå på linje med andre grupper i løpet av kort tid.
