Det området der det er størst forskjell på statens tilbud og jordbrukets krav er på tilskudd til beiting, der er forskjellen faktisk på 1 milliard kroner. – Vi er forbløffet over at en AP/SP-regjering vil nedprioritere utnyttelse av gras- og beiteressurser over hele landet, sier styreleder i TYR, Erling Gresseth.
Her er et oppsett der vi sammenligner krav og tilbud. Sumtallene er i millioner kroner.
I jordbrukets krav var det en tydelig prioritering av de beitebaserte produksjonene, mens dette er fullstendig oversett i Statens tilbud, sier Erling Gresseth. – Dette bidrar ikke til å nå Regjeringas egen målsetting om økt sjølvforsyningsgrad og økt bruk av norske ressurser, sier Gresseth.
Statens tilbud til jordbruket utgjør 77 prosent av kravet. Men TYRs beregninger viser at statens tilbud kun imøteser mellom 50-60 prosent av kravet for ammekunæringas del. For mange ammekubruk vil dette knapt nok gi kostnadsdekning. Dette er en betydelig utfordring, ikke minst i den landsdelen landbruksministeren selv kommer fra. Da er det med forundring vi registrerer at staten kun vil prioritere antall dyr og antall kilo kjøtt, og ikke måten det kjøttet blir produsert på, sier Gresseth til TYRs nettside
Sau og geit også misfornøyd med beitesatsinga
For eksempel signaliserer statens forhandlingsutvalg en betydelig vektlegging av blant annet dyr på utmarksbeite. Dette ser vi imidlertid ikke noe til for småfe, med en foreslått satsøkning på kun 20 kroner per dyr.
At tilbudet på det generelle beitetilskuddet er 5 kroner per dyr forsterker inntrykket av at staten ikke er helt på linje med oss når det gjelder produksjon på norske ressurser og småfehold i hele landet. At staten ikke er villig til å øke tilskudd til tiltak i beitefelt forundrer oss, skriver NSG på sin nettside
Samtidig understreker de at de er fornøyd med andre deler av tilbudet.
Generelt er dette et bra tilbud for småfeholdet. Vi setter nå vår lit til at jordbrukets forhandlingsutvalg likevel forhandler fram en enda bedre og mer målrettet avtale for vår næring.
