Mattilsynet gjør endringer i instruksen slik at dyrevernnemndene ikke skal utføre selvstendige inspeksjoner eller fatte vedtak
-Dyrevernnemdene består av lekfolk med interesse for og kunnskap om dyrehold. De har verdifull kompetanse som Mattilsynet trenger i håndteringen av de vanskelige dyrevelferdssakene. Deres lekmannsskjønn sammen med våre inspektørers forvaltningskompetanse er det som gir en god saksbehandling. Derfor tydeliggjør vi nå lekmannsskjønnets rolle og dyrevernnemdas samarbeid med våre inspektører i saksbehandlingen i Mattilsynet, sier direktør Karen Johanne Baalsrud i avdeling planter og dyr i Mattilsynet.
Det er et krav i Dyrevelferdsloven at Mattilsynet skal ha dyrevernnemnder. Hver avdeling i Mattilsynets fem regioner har en eller flere dyrevernnemnder som skal bistå inspektørene med lekmannsskjønn i dyrevelferdssaker.
Dyrevernnemndas hovedoppgave skal være å bruke lekmannsskjønn i dyrevelferdssaker
Lekmannsskjønnet skal supplere den fagkyndige, forvaltningsmessige og juridiske kunnskapen i Mattilsynet. Å bruke lekmannsskjønn vil si at hvert medlem i nemda vurderer en sak ut fra sin kompetanse og erfaring fra dyrehold.
-Lekmannsskjønnet er en god støtte først og fremst ved tilsyn med kjæledyr, siden det ikke er egne forskrifter for kjæledyr. Det er de generelle kravene for alle dyrearter i dyrevelferdsloven som gjelder, og lekmannsskjønnet vil være en støtte til inspektørens vurdering, sier Baalsrud.
Nemndene har vært brukt til å sjekke ut bekymringsmeldinger
I den nye instruksen fremgår det at dyrevernnemndene ikke skal utføre selvstendige inspeksjoner eller fatte vedtak. Dette er for å sikre at lekmannsskjønnet nettopp brukes sammen med den forvaltningskompetansen som inspektørene i Mattilsynet besitter, slik lovens intensjon er.
Tidligere praksis har enkelte steder vært slik at dyrevernnemnda, etter avtale med den lokale avdelingssjefen i Mattilsynet, gjennomførte egne inspeksjoner.
– Dyrevernnemndene har noen steder vært brukt til å sjekke ut bekymringsmeldinger, men også til mer rutinemessige kontroller. Det betyr at noen steder har nemndene hatt en mer selvstendig rolle enn andre steder. Vi har derfor justert instruksen for dyrevernnemndene slik at praksisen skal bli mer lik over hele landet. Mattilsynet vil fortsatt vurdere alle bekymringsmeldinger og følge opp med fysisk tilsyn der behovet er størst, sier Karen Johanne Baalsrud.
Fakta om dyrevernnemder
Hva er ei dyrevernnemnd?
Dyrevernnemndene består av lekfolkmed interesse for og kunnskap om dyrehold. Hver nemnd har minst tre medlemmer og blir oppnevnt for 4 år av gangen. Kommunene har forslagsrett til medlemmer i nemnda. Dyrevernorganisasjoner og lokale organisasjoner for husdyrnæringen og for sports- og kjæledyr kan også foreslå medlemmer. Hver regiondirektør i Mattilsynet oppnevner dyrevernnemndene i sin region. Nemnda er en del av Mattilsynet, men medlemmene er ikke ansatt.
Dyrevernnemndas oppgave
Ut fra dyrevelferdsloven av 2010 skal nemndene bidra med lekmannsskjønn i arbeidet med dyrevelferden, men har ingen selvstendig myndighet.
Hva er lekmannsskjønn?
Med lekmannsskjønn menes vurderinger gjort på bakgrunn av holdninger som er representative for ansvarlige personer med praktisk erfaring fra dyrehold.
Dette er dyrevernnemdas rolle og oppgaver etter den nye instruksen:
- Dyrevernnemnda har myndighet til å delta på inspeksjoner sammen med Mattilsynets inspektører. Ett eller flere medlemmer skal delta når lekmannsskjønnet er viktig for å vurdere forholdene dyra lever under.
- Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å gjennomføre selvstendige inspeksjoner.
- Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å fatte enkeltvedtak.
- Dyrevernnemnda skal skrive ned sine vurderinger av det de observerer under inspeksjonen. Nemndas vurderinger skal følge saken.
- Dyrevernnemnda kan vurdere en sak ut fra dokumentene i saken og gi sine vurderinger til Mattilsynet, basert på lekmannsskjønnet.
- Dyrevernnemnda kan uttale seg i høringer av regelverk og om prioriteringer av risikobasert tilsyn med dyrevelferden.
Kilde: Pressemelding fra Mattilsynet
