Merete Furuberg og Lars Petter Bartnes
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Dramatisk krav om utslippsreduksjon for jordbruket.

4. oktober 2018

Regjeringa har lagt fram mandat for en teknisk arbeidsgruppe som skal utrede grunnlag for en frivillig klimaavtale for jordbruket. I dette dokumentet legges også rammene fra regjeringa fram. Der går det fram at regjeringa legger opp til et kutt på 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter til sammen i perioden 2021-2030. Det står også at CO₂-avgift på utslipp fra jordbruket skal vurderes.

I en melding som ble lagt ut på nettsida til klima- og miljødepartementet lørdag står det følgende: «Regjeringen tar sikte på å følge opp tilrådningene fra utvalgene, forutsatt at forslagene gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner i landbruk og fiskeri. Hvis dette ikke skjer innen fristen 1. april neste år, vil regjeringen oppheve reduserte satser og fritak i CO2-avgiften i 2020.»

Regjeringa har gitt jordbruket følgende rammer for en avtale:

-Utgangspunktet for forhandlingene er at klimagassutslippene skal reduseres med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter til   sammen i perioden 2021 – 2030 i forhold til et omforent beregningsgrunnlag. Avtalen skal ta høyde for ny kunnskap   som kommer fram underveis.

-Jordbrukets bidrag til kutt i andre sektorer som transport, bygg og arealsektoren (unntatt skog) skal inngå i   reduksjonsmålet. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres.

-Det skal vurderes om CO2-avgift på utslipp av klimagasser fra jordbruket kan være et virkemiddel for å redusere   sektorens samlede utslipp. Kompenserende tiltak for sektoren skal i så fall også vurderes.

-Begge parter (staten og jordbruket) skal gjennom sine virkemidler legge til rette for at utslippene i jordbruket reduseres.

– Avtalen må være på plass senest innen utgangen av første kvartal 2019.

Her er en felles uttalelse fra faglaga.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enige med staten om å sette ned en arbeidsgruppe som skal lage et faglig grunnlag for forhandlinger om en frivillig klimaavtale for jordbruket.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal i forhandlinger med staten om en frivillig og gjensidig forpliktende klimaavtale for jordbruket. Partene er nå enige om at det skal settes ned en teknisk arbeidsgruppe som skal utarbeide et felles, faglig grunnlag for de kommende forhandlingene. I gruppa deltar representanter fra berørte departementer, faglige etater og næringa.

– Jeg er fornøyd med enigheten om rammer og framdriftsplan for det faglige arbeidet som må gjøres før vi kan gå i gang med forhandlingene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Mesteparten av klimagassutslippene fra jordbruket stammer fra biologiske prosesser og derfor krevende å beregne. Den tekniske arbeidsgruppa skal utforme grunnlaget for et skyggeregnskap som sikrer at alle klimagasskutt i jordbruket registreres. De skal også vurdere hvilke klimatiltak som kan utløse utslippskutt for jordbruket. Gruppa leverer sin rapport 15. november.

– Nå er vår viktigste prioritet å få på plass et godt faglig grunnlag som viser hvor store utslippskutt jordbruket kan gjøre uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

I mandatet har også regjeringa redegjort for sitt utgangspunkt for forhandlingene. Her er det avstand mellom partene på flere punkter. Bondelaget og Småbrukarlaget er skeptiske til regjeringas forslag om at jordbruket skal kutte 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030. Den tekniske arbeidsgruppa som nå settes ned skal utrede det faglige grunnlaget for regjeringas kuttforslag.

– Regjeringas forslag til utslippskutt i perioden er faktisk større enn jordbrukssektorens direkte, årlige utslipp som rapporteres til SSB. Jeg sliter med å se hvordan vi skal klare å realisere et så stort utslippskutt uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon på norske grasressurser, sier Bartnes.

– Klimakampen vinnes ikke på bekostning av muligheten til å brødfø egen befolkning. Vi kan ikke inngå en klimaavtale med regjeringa hvis den i realiteten betyr mindre matproduksjon på norske ressurser, økt importavhengighet og dårligere kår for det grasbaserte distriktslandbruket, sier Furuberg.
Bondeorganisasjonene mener også at avtalen først og fremst må inneholde forpliktelser om gjennomføring av klimatiltak næringa selv rår over.
Regjeringa ønsker at partene er i havn med en avtale innen første kvartal 2019. Bondeorganisasjonene mener tidsplanen er for stram, og viser blant annet til pågående prosesser i Teknisk beregningsutvalg for jordbrukets klimagassutslipp, et offentlig utvalg som ble nedsatt for å vurdere om forbedringer i jordbrukets utslippsregnskap. De leverer sin sluttrapport før sommeren 2019.

Kilde: bondelaget.no og smabrukarlaget.no