I merknadene til jordbruksoppgjøret har de rød-grønne partiene omfattende forslag til endringer i inntektsberegningen for jordbruket Her følger et utdrag av innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en bred gjennomgang av tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene bør bl.a. inneholde følgende:
-
En analyse av om totalkalkylen for jordbruket fortsatt skal defineres som et sektorregnskap der sektoren eier all jord, slik at kostnader til jord- og kvoteleie regnes som internomsetning og ikke blir kostnads- eller inntektsført i totalkalkylen.
-
Utvikling av en modell som gjør det mulig å sammenligne inntektsnivå i jordbruket slik at et fremtidige mål for økonomien i jordbruket kan knyttes til inntektsnivå og ikke bare til utvikling.
-
En analyse av om egenkapitalen som brukes i næringen skal skilles ut og gis en separat og nærmere spesifisert avkastning – uavhengig av arbeidsinntekt.
-
En vurdering av om kravet til effektivisering av arbeidsforbruk skal endres/fjernes slik at jordbrukerens inntektsmuligheter ikke lenger gjøres avhengig av at arbeidsforbruket stadig reduseres. Det må vurderes om deler av den effektiviseringsgevinsten som legges til grunn bør tilfalle jordbruket selv.
-
Det bør gjøres en vurdering av om det er bedre å gå tilbake til å forhandle om inneværende kalenderår, framfor påfølgende kalenderår. Dynamikken i omverden gjør det utfordrende med prognoser langt frem i tid.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvalget som skal vurdere tallgrunnlag, også utreder den faktiske økonomiske situasjon i jordbruket med utgangspunkt i inntektsmål for jordbruket fra Innst. 251 S (2016–2017), knyttet til faktorene bruksstørrelse, produksjon og geografi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er behov for å utrede en ny modell for måling av inntektsutvikling og inntektsnivå i jordbruket. Elementer som skal vurderes i en slik modell må være: leiekostnader for jord og kvote, fastsettelse av antall timer per årsverk i jordbruket, avkastning på kapital. I tillegg skal det vurderes å endre slik at jordbruksforhandlingene gjelder for inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det i arbeidet med å gjennomgå tallgrunnlag er viktig å forhindre at det i praksis oppstår økonomiske drivere som presser eiendomspriser i landbruket oppover slik at det blir enda mer kapitalkrevende for unge å komme inn i næringa, og at drifta ytterligere konsentreres på færre hender.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, og viser til inntektsmålet slik det er formulert i Innst. 251 S (2016–2017)
Sjølforsyning
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partiene tidligere har fremmet krav om at det skal settes mål om en selvforsyningsgrad, korrigert for import av fôr, for norske jordbruksmatvarer på 50 pst. innen utløpet av 2026.
Disse medlemmer mener at en forutsetning for å kunne nå mange av de jordbrukspolitiske målene er et effektivt tollvern. Disse medlemmer vil gå inn for å bruke tollvernet maksimalt blant annet gjennom valg mellom prosenttoll- og kronetoll. I tillegg må RÅK-ordningen styrkes og videreutvikles.
Saken oppdateres
Kilde: Stortinget.no
