Landbruket må kutte kraftig i klimautslippene i årene som kommer. Bondetoppene frykter det kan føre til redusert matproduksjon og økt import.
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier til Nationen at det er viktig at kuttene bønder gjør innen transport, avfall og bygninger regnes med i landbrukets bidrag til klimakutt.
– Hvis hele kuttet skal bli tatt innenfor jordbruk og matproduksjon, er det grunn til bekymring. Da er det stor risiko for at det vil redusere omfanget av norsk matproduksjon, sier han.
Regjeringen krever at landbruket kutter fem millioner tonn Co2-ekvivalenter mellom 2021 og 2030. Ett mulig virkemiddel er en CO2-avgift, noe Bartnes er skeptisk til.
– Det vil ikke gi en presis forbedringseffekt, men vil snarere ramme matproduksjonen, med risiko for økt import og utfordringer med karbonlekkasje, sier han.
Merete Furuberg, som leder Bonde- og Småbrukarlaget, sier det er en forutsetning at klimatiltakene ikke må føre til økt matimport.
– Ingen må tenke at vi skal redusere matproduksjonen og importere mer, for da risikerer vi å importer fra områder med høyere utslipp enn her til lands, sier hun.
Les mer om regjeringas krav til utslippsreduksjon her
(©NTB)