Stortinget slår fast at maktkonsentrasjonen i dagligvarekjedene er for stor, og ber regjeringa komme tilbake med tiltak. – Godt nytt for bonde og forbruker, mener leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Stortinget skjerper tonen overfor dagligvarekjedene. En samlet næringskomité vil hindre at kjedenes egne merkevarer blir så dominerende at andre presses ut.
Næringskomiteen avga torsdag sin innstilling om dagligvaremeldingen.
– Stortinget peker tydelig på at hovedproblemet er dagligvarekjedenes dominerende stilling. Dette gir dem for mye makt over leverandørene og produsentene, men bidrar også til dårligere utvalg og høyere priser for forbrukerne, sier komitéleder Geir Pollestad (Sp).
Konkurransetilsynet skal få beskjed om å være spesielt oppmerksomme på det som kalles vertikal integrasjon, altså at kjedene får kontroll over verdikjeden fra produktet produseres til det står til salgs i butikkhyllene. Tilsynet skal også særlig følge opp konsentrasjon av kjedemakt.
– Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon, heter det i innstillingen.
Det kan bety at Norgesgruppen, Rema og Coop kan pålegges å ha færre egne merkevarer. Det kan få følger for Remas merkevarer Kolonihagen, Stange kylling, Prima og Solvinge. Likeledes for Norgesgruppens merker Eldorado og Jacob’s og Coops merkevarer Coop og Änglamark. Kjedene har de siste årene hatt stor suksess med disse satsingene.
Regjeringen får samtidig beskjed om å legge fram et grensehandelsbarometer. Dette skal på plass innen 1. juli, og skal være en permanent ordning.
I tillegg bes regjeringen om snarest mulig å legge fram forslag om hvordan grensehandelen kan reduseres.
Vedtakene blir møtt med jubel hos NHO Mat og Drikke, som kaller det en klar anerkjennelse av hvor omfattende grensehandelen er.
– Det er under normale tider en utfordring for hele verdikjeden for mat og drikke i Norge. At Stortinget nå forventer mer kunnskap og konkrete tiltak fra regjeringen, har vår helhjertede støtte, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
I behandlingen av dagligvaremeldingen har opposisjonen sluttet opp om flere av regjeringspartienes forslag. Men firerbanden – bestående av flertallskonstellasjonen Ap, Sp, Frp og SV – har også samlet seg om ytterligere tiltak.
De fire partiene vil ha forslag på bordet for å sørge for at rabatter som oppnås i forhandlinger mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen – og altså komme forbrukerne til gode.
Dessuten vil de stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden.
Pollestad bemerker at Stortinget tidligere har vegret seg for å gripe inn i maktforholdene i dagligvarebransjen. Det er en bred oppfatning om at utviklingen har vært uheldig.
– Dagens konklusjoner fra næringskomiteen er et klart signal om at nå går hanskene av, sier han.
Høyres Kårstein Løvaas slår fast at Norge henger etter våre naboland både på pris og mangfold, og at det er viktig at dagligvaremarkedet fungerer godt.
– Mitt utgangspunkt i behandlingen av meldingen er at konkurranse mellom aktører i dagligvaremarkedet er sunt, men at konkurransen må være rettferdig. Kunden skal få riktig utvalg til riktig pris, sier Løvaas, som var saksordfører for meldingen.
Bondelaget fornøyd
– Et samlet Storting fastslår at den store og økende kjedemakten er uheldig. Nå må regjeringa komme tilbake med tiltak for å løse opp dagligvarekjedenes makt. Det er godt nytt for både bonde og forbruker. Det handler om bondens naturlige plass i verdikjeden og forbrukers adgang til et mangfold av varer til rett pris og kvalitet. Dette må bety at situasjonen i dagligvaremarkedet vil være annerledes om fem år, understreker Lars Petter Bartnes.
Dagligvarekjedene kontrollerer stadig flere ledd i verdikjeden bakover mot bonden, og andelen egne merkevarer har økt sterkt. Stortinget mener at dette kan ha negative effekter og foreslår flere tiltak. Komiteen peker på at egne merkevarer kan være et hinder for innovasjon og produktmangfold.
–Det er positivt at Stortinget tar grep. Når Stortinget nå sier at vertikal integrasjon har negativ effekt og problematiserer kjedenes egne merkevarer, så stemmer det med vår erfaring og oppfattelse av hvordan dagligvaremarkedet fungerer, sier Lars Petter Bartnes.
Næringskomiteen ønsker videre at tilgangen på grossist- og distribusjonstjenester bør skje på like, konkurransedyktige og transparente vilkår, og at rabatter som forhandles fram mellom kjeder og leverandører følger varen helt fram. Den konsentrerte kjedemakten i dagligvaresektoren påvirker rammebetingelsene til produsentene, næringsmiddelindustrien og leverandørene.
– Vår bekymring har vært en situasjon hvor det er innkjøpsavdelingene til tre kjeder som skal avgjør hva som skal være utvalget til forbruker i deres kjede, og hvor i landet og hvordan dette blir produsert. Nå har regjeringa fått en marsjordre om å redusere denne kjedemakten, understreker Bartnes.
Krav til opprinnelsesmerking
En samlet næringskomite ser det som uheldig at man har sett flere eksempler på at importerte råvarer benyttes i produksjon av kjedenes egne merkevarer, men profileres under samme merkevare som de norskproduserte varene. De ber derfor om at det må sikres bedre opprinnelsesmerking av kjedenes egne merkevarer.
–Vi er opptatt av at det skal være lett for forbruker å gjøre opplyste valg, og er fornøyde med at Stortinget følger opp dette. Det må bli enklere å skille mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer, sier Lars Petter Bartnes.
–Stortinget har slått fast at det er store utfordringer i verdikjeden for mat. Nå må regjeringa følge opp med tiltak, slår Bartnes fast.
NTB-Anne Marjatta Gøystdal og pressemelding fra Norges Bondelag.
