Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vedtatt mandat for forhandlingsutvalget for årets jordbruksforhandlinger. Det skriver de i en kort pressemelding sendt ut i dag.
Hovedmålet er å ruste norsk jordbruk for framtida. Dette må gjøres gjennom
-Bedre lønnsomhet for bonden
-En opptrappingsplan for å tette inntektsgapet til andre næringer
-Gjeninnføring av tak i produksjoner
Målet er å sikre beredskapen gjennom å gi den norske bonden økonomisk grunnlag for å fremdeles produsere mat på en bærekraftig måte. Vi har ingen bønder å miste om vi skal utnytte egne areal og øke sjølforsyningsgraden.
Forhandlingsutvalget består av leder Kjersti Hoff, politisk nestleder Eli Berge Ness og Kjell Erik Brandstadmoen.
Politisk nestleder Eli Berge Ness sier til Landbruk24 at dette er det konkrete mandatet fra styret til de som skal forhandle, mens uttalelsen fra fylkesledermøtet er rådgivende.
Er gjeninnføring av tak på produksjonstilskudd en forutsetning for at Bonde- og Småbrukarlaget skal underskrive en avtale?
– Vi har registrert at Bondelaget har uttalt seg positivt til gjeninnføring av tak, og jeg håper vi kan stå sammen om dette, sier Berge Ness
Her er hele styrevedtaket, gjengitt fra nettsida
Jordbruksforhandlingene 2021 – styrets mandat til forhandlingsutvalget:
Følgende overordna mål ligger til grunn for kravet vårt:
- Folk i arbeid, jord i hevd – bedre økonomi og høyere arealbruk
- God arealbruk – mer mat rett til folk og mer gras og norskprodusert fôr til dyra
- Bærekraftige produksjonsmåter – matproduksjon i et evighetsperspektiv
- Bruksstruktur for levende bygder og produksjonsmiljø
Kravet må legge opp til en ny retning:
- Tak på tilskudd til dyr, arealer og produksjoner
- Mer bruk av grovfôr og beite til drøvtyggerne
- Økt produksjon av korn og proteinvekster og andre matvekster
- Inntektsgapet må lukkes innen 5 år
- Norsk husdyrproduksjon må basere seg på norske ressurser
Det må være lønnsomhet med bruk av norske ressurser, derfor legger vi opp til følgende tiltak:
Økning priser – korn, grønt, melk og kjøtt
Beredskapstilskudd første årsverk
Opptrappingsplan for inntekt og arealbruk tilpassa ressursgrunnlaget
Tilskudd for struktur og mangfold:
-Styrket tilskudd til små og mellomstore mjølkebruk (pyramidetilskuddet) og målrettede investeringsmidler for bruk med mindre enn 30 mjølkekyr
-Driftstilskudd sau og ammeku
-Arealtilskudd korn (soner og intervaller)
-Grøntproduksjon på flere og mindre enheter
Regionalt miljøprogram (RMP) – den finmaska fordelingen må fortsette
Beitetilskudd (utmarksbeite, omregningsfaktor)
Tilskudd på teignivå
Velferdsordninger
Tallgrunnlaget må ses på
Samtidig har styret i Bonde og Småbrukarlaget sendt ut en kronikk, den gjengis i sin helhet her.
Ny kurs for norsk jordbruk
Norsk jordbruk står ved et veiskille. Norsk Bonde- og Småbrukarlag synliggjør behovet for en ny kurs for norsk matproduksjon.
Behov for en ny kurs
Dagens jordbruk står ovenfor en rekke utfordringer: klimaendringene er økende, natur og biologisk mangfold er synkende, en økende mengde jord går ut av drift, gårdsbruk legges ned og antall bønder er halvert de siste 20 åra. Drifta sentraliseres og driftsenhetene er større og mer sårbare. Dette er blitt spesielt tydelig i den arbeidsintensive grøntsektoren, der stengte grenser har gjort det utfordrende å få inn arbeidskraft. Bruk av utmarksbeite reduseres, og drøvtyggere fôres i større grad med kraftfôr. Høyere mjølkemengde og intensiv kjøttproduksjon krever også mer importerte fôrråvarer. Det vil si at vi brakklegger jord i Norge og tar i bruk jord i andre land. Samtidig øker også importen av mat vi selv kan produsere, og den reelle sjølforsyninga synker. Dermed blir den nasjonale beredskapen dårligere.
Behovet for å tenke nytt er stort – og det haster. Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger i årets jordbruksforhandlinger derfor opp til en opptrappingsplan for norsk jordbruk på norske ressurser.
Bærekraftig matproduksjon og norsk arealbruk
Skal vi ha norsk matproduksjon også i framtida må vi ha en klok arealpolitikk og gjøre det lønnsomt for bonden å bruke de gode jordbruksarealene til korn og grønnsaker. De arealene hvor det ikke kan dyrkes mat rett til folk må benyttes til gras og fôr til dyra våre. Vi må øke lønnsomheten i korndyrking. De små og mellomstore bruka i alle produksjoner må sikres. Vi må sikre mjølkebruka med mindre enn 30 kyr, de som fortsatt setrer og bruker utmarksbeite, de som er i bygdene med bratte jorder, de som ikke kan utvide, og som ønsker naboer.
Lønnsomheten må opp og det må være investeringsmidler og en plan for å løse løsdriftskravet uten at bønder legger ned. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å øke inntektsmulighetene i saueholdet gjennom å innføre et nytt driftstilskudd. Vi vil styrke beitetilskuddene for å utnytte utmarksområdene, og vi vil sette i gang arbeidet for realisering av tilskudd på teignivå. Velferdsordningene er viktig for rekruttering og er som alltid prioritert i jordbruksoppgjøret.
Bedre lønnsomhet for bonden
En av hovedsatsingene i årets forhandlinger er bedre lønnsomhet for bonden, både i årets oppgjør og over tid. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil kreve en opptrappingsplan for inntekt og arealbruk tilpassa ressursgrunnlaget. Inntektsgapet må lukkes innen fem år.
Vi vil legge til rette for norsk, bærekraftig matproduksjon. Da må det være lønnsomt for den enkelte bonde å satse på norske ressurser i sin produksjon. I dag drar ikke bøndene nytte av lønnstigningen ellers i samfunnet. Det må vi gjøre noe med.
Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Kilde. Pressemelding fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
