Illustrasjonsfoto: F. Meyer.
Illustrasjonsfoto: F. Meyer.

Bondelaget vil prioritere ammeku, sau og korn

25. mars 2021

Representantskapet i Norges Bondelag krever et kraftig inntektsløft målt i kroner i årets jordbruksoppgjør. De vil spesielt prioritere ammeku/storfekjøtt, sau og korn.

Her er hele uttalelsen fra representantskapet som består av styret, representanter fra fylkeslaga og samvirkeorganisasjonene.

 

Pandemien har vist oss at den beste beredskapen for matsikkerhet er matproduksjon over hele landet, med en fullstendig verdikjede fra jord til bord. Landbruket i Norge må styrkes for å sikre beredskap også for framtida. For å få til dette er inntekt det viktigste virkemiddelet.

Norske bønder produserer for det norske markedet, og økt norskandel vil gi et større marked. Et svekket tollvern har gitt kraftig importvekst på mange sektorer. Importvernet må sikres og konkurransekraften styrkes for å øke norskandel og skape et større marked for norsk jordbruk. En bærekraftig bruk av norsk areal betyr økt verdiskaping og flere norske arbeidsplasser.

Betydelig Inntektsløft

Stortingets inntektsmål fra 2017 må oppfylles. Det vil si å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Årets jordbruksoppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft målt i kroner. Driftsgranskningene viser at ingen av produksjonene i jordbruket har inntektsmuligheter på høyde med samfunnet for øvrig.

Det må legges til rette for større inntektsmuligheter for alle bønder og alle produksjoner. For å sikre et landbruk i hele landet er det i år særlig produksjoner med lavest inntekt som prioriteres. Dette gjelder i størst grad bønder med de tre produksjonene ammeku/storfekjøtt, sau og korn. Områder som mister produksjonsandeler og der industristrukturen står i fare, grunnet lav voluminngang må få fokus. Representantskapet ber derfor forhandlingsutvalget jobbe med virkemidler som skal styrke sårbare produsentmiljøer med mål om å bygge bærekraftige produksjonsklynger over hele landet. Frakttilskudd er et målretta virkemiddel for å styrke områder som mister produksjonsandeler og bør økes.

Representantskapet ber forhandlingsutvalget i årets jordbruksforhandlinger drøfte elementene som inngår i det tekniske grunnlagsmaterialet, herunder effektene av kostnader til leie av jord og melkekvote samt avkastning til egenkapital. Diskusjonen om hvordan vi skal måle inntekta må likevel ikke komme i veien for arbeidet med at inntekta skal opp.

Politikk for den aktive produsenten

Forutsigbarhet og framtidstro er viktig for matproduksjonen i landet. Bondelaget jobber for de aktive produsentene. Det har skjedd en stor strukturendring i norsk landbruk, med stadig færre og større enheter. En bærekraftig produksjon må ta utgangspunkt i ressurser i tilknytning til gården. Representantskapet ber forhandlingsutvalget starte en prosess med mål om å innføre tak og trappetrinn i flere tilskuddsordninger. Herunder må det være et klart mål å øke andelen eid kvote blant aktive melkeprodusenter, og få ned kvoteprisene.

Velferd

Velferdsordningene må styrkes. Det er avgjørende for å ivareta bondens helse og velferd. For å legge til rette for familielandbruket, vil det være mest målrettet å øke satsene til tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, sykdom og svangerskap. Videre bør regelverket gjennomgås med sikte på styrke velferdsordningene for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i næringa.

Bærekraftig matproduksjon

Landbruket skal innfri klimaavtalen med regjeringa. Vi har løsninger for utslippskutt og hvordan vi skal produsere mat på en mer klimavennlig måte. Bønder er fotsoldater i klimaarbeidet, og det må være lønnsomt å ta klimagrep på gården. Det må legges til rette gjennom klimavirkemidler i jordbruksforhandlingene, men klimaarbeidet må ikke gå på bekostning av andre landbrukspolitiske mål. Landbrukets klimatiltak bør hovedsakelig finansieres over statsbudsjettet, som for andre næringer. Tiltak som bør finansieres over statsbudsjettet, er klimafondsordning med skattefordel som stimulerer til klimasmarte investeringer på gården og en tiltakspakke for ny grønn landbruksteknologi koordinert gjennom et nasjonalt nettverk for brukerstyrt forskning, eksempelvis gjennom modellen for Grønn forskning. 

For å legge til rette for høyere norskandel og øke verdiskapingen, særlig innenfor grøntnæringa, må rapporten «Grøntsektoren mot 2035» følges opp.

Representantskapet ber om økt satsing på korn til mat, gjennom en vekst- og innovasjonssatsing i hele verdikjeden.

Regionale miljøvirkemidler (RMP)

RMP er et viktig virkemiddel for å stimulere til gode miljø- og klimatiltak.  Den foreslåtte endringen av fordelingsnøkkel for RMP virker lite treffsikker. Det er viktig å fordele midlene i RMP-potten på en slik måte at de i størst mulig grad oppfyller måla med programmet, og fordeles deretter. De foreslåtte endringene i RMP innebærer en omfordeling, som får kraftige geografiske utslag. For at det norske landbruket skal bli enda mer klima- og miljøvennlig, må utslipp til luft og vann reduseres ytterligere. Dette må løses uten å sette andre miljøverdier og biologisk mangfold i fare.

Representantskapet ber om at RMP-potten økes parallelt med arbeidet med ny fordeling. Fordeling av RMP gås gjennom av en partssammensatt gruppe, for å sikre at ordningen bidrar til å oppnå målene i programmet.

Stort behov for investeringsvirkemidler

Det er stort investeringsbehov i næringa knyttet til dagens og framtidas utfordringer, spesielt med bakgrunn i krav og forventninger til dyrevelferd og arbeidsmiljø både for dyr og bonde. Løsdriftskravet for storfe alene, krever investeringer i milliardklassen. Løsdriftskravet er satt av Stortinget, og det er naturlig at Stortinget setter norske storfeprodusenter i stand til å gjennomføre et slikt løft. Det er behov for ekstraordinære midler, og ikke omfordeling.

Representantskapet krever en ekstraordinær investeringspakke i tillegg til IBU-midlene i jordbruksavtalen.

Investeringstilskudd er viktig for å gi framtidstro og utvikling for små- og mellomstore bruk over hele landet. Investeringene må være tilpasset ressursgrunnlaget, og ikke betinge produksjonsøkning.  Det trengs en betydelig økt tilgang på offentlig risikokapital og finansieringsordninger som kompenserer for manglende pantegrunnlag, for å sikre investeringer i produksjoner over hele landet.

Kilde: Norges Bondelag