Det er avdekket en rekke kritikkverdige forhold i grøntnæringen, og landbruks- og matminister Olaug Bollestad har i dag, sammen med statssekretær Vegard Einan i ASD, blitt orientert om hva næringen vil gjøre for at dette ikke skal gjenta seg i neste sesong.
Arbeidstilsynet har avdekket at sesongarbeidere i flere tilfeller har hatt dårlige bo- og arbeidsforhold og at de har fått lønninger under tariff.
– Slik kan vi bare ikke ha det, sier landbruks- og matminister Bollestad. Dette er alvorlige lovbrudd og et utrykk for en ukultur som landbruket ikke kan være bekjent av. Jeg har fått forsikringer om næringen skal rydde opp, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
– Vi skal ikke ha liknende eksempler hvor sesongarbeidskraften som kommer til oss, opplever uryddige lønns- og arbeidsforhold. Det store flertallet av produsenter driver innenfor regelverket og etablerer gode arbeidsforhold. Det er malen, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
I møtet presenterte næringen flere tiltak som nå skal gjennomføres:
1. Styrke kunnskap om arbeidsgiverrollen hos bonden
- En samlet næring tar grep og innfører et obligatorisk arbeidsgiverkurs for i første rekke bærprodusenter (det blir introdusert for hele grøntsektoren senere). Det skal ikke være tvil om hvordan lønns- og arbeidsforhold skal bli håndtert. Økonomi skal ikke være en unnskyldning for brudd på gjeldende regelverk.
2. Styrke ansvaret som arbeidsgiver hos bonden
- Næringa advarer mot bruk av mellommenn, det gjelder spesielt der hvor kultur- og språkforskjeller er store. Avstanden til arbeidstakere blir for stor, og det er en risiko forbundet med det. Det er viktig å bruke anerkjente leverandører, og å ha skriftlige avtaler.
3. Egen konto – bidrag for å sikre rett lønn
- Næringa støtter regelverksendring i lovforslag på høring fra AID om å innføre bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at lønn skal betales via bank. Det vil trolig innebære et forbud mot betaling i kontanter og at det blir tillatt med konto for sesongarbeidere. Her må vi jobbe sammen med myndighetene for å komme fram til gode løsninger.
- Det må være mulighet til å få forskudd hvis man kommer til landet uten midler.
4. Få bedre kontroll og oppfølging gjennom KSL
- Det er nødvendig å øke kontrolltiltakene og styrke KSL (Kvalitetssystem i Landbruket), det er bondens egenrevisjonssystem for å sikre etterlevelse av regelverk. Krav fra varemottakerne vil spille en rolle her.
5. Løfte holdningsskapende arbeid og øke informasjonen
- Alle aktørene vil løfte holdningsskapende arbeid og trappe opp informasjonsarbeidet om arbeidsgiverrollen. Temaet vil bli tatt opp i alle relevante møter for de ulike organisasjonene framover.
Ikke bruk “mellommenn”
– En samla næring har tatt grep, og et obligatorisk arbeidsgiverkurs for i første rekke alle bærprodusenter, starter opp fra desember. Det skal ikke være tvil om hvordan arbeidsforhold skal bli håndtert. Er det usikkerhet om noen spørsmål, så skal det avklares, understreker Lars Petter Bartnes. – Målet er å øke produsentens kompetanse på området for å unngå lovbrudd.
Et annet tiltak er å se på bruken av såkalte mellommenn, selskaper som tar seg av ulike lønns- og arbeidsforhold, særlig der kultur- og språkforskjellene er store. Arbeids- og sosialdepartementet har også nylig sendt på høring et lovforslag om arbeidsmiljøloven. Et av forslagene er å innføre en bestemmelse om at lønn skal betales via bank.
– Bonden har ansvaret som arbeidsgiver, da er nærhet til arbeidstakere viktig. Vi advarer derfor mot en bruk av slike selskaper. Hvis det er behov, bruk anerkjente aktører og skriftlighet. Vi mener det også er fornuftig med innbetaling av lønn på konto til hver enkelt, det bidrar til økt ryddighet, understreker Bartnes.
– Det er bra at hele næringen nå vil samarbeide for å skape gode bo- og arbeidsforhold for sesongarbeidere. Det er viktig for alle dem som kommer hit for å arbeide i norsk landbruk, og nødvendig for å gjenoppbygge omdømmet til deler av norsk frukt- og grønt produksjon, sier Bollestad.
Men regjeringen truer med ris bak speilet dersom ikke forholdene bedrer seg.
– I fjor var det fire produsenter som fikk karantene av Utlendingsdirektoratet i to år på grunn av brudd på regelverket. Det betyr at de ikke får hente arbeidstakere i år eller neste år, sier statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
Karantenene skyldtes lovbrudd som ble avdekket av Arbeidstilsynet.
Einan påpeker at farlige boforhold også er noe som ofte avdekkes av det lokale brannvesenet, ikke Arbeidstilsynet.
UDI har bedt Arbeids- og sosialdepartementet se om grove brudd på innkvartering og HMS-reglene i arbeidsmiljøloven også bør gi grunnlag for karantene. Dette vil departementet nå se på, lover Einan. Slike brudd er i dag ikke med i sanksjonsbestemmelsene i utlendingsloven.
I tillegg vil regjeringen heve straffen for såkalt lønnstyveri og sendte nylig et lovforslag på høring der straffen for grovt tyveri av lønn foreslås økt til fem års fengsel.
Kilde: Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og NTB