Dagens tilbud fra staten innfrir jordbrukets krav om kostnadskompensasjon fullt ut, i tillegg legges det inn et lite løft i inntektene i 2022. Men avstanden mellom krav og tilbud er på hele 2,7 milliarder kroner eller ca 70 000 kroner pr. årsverk for 2023.
– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.
Staten er enig med jordbruket om grunnlagstall og kostnadsberegninger som ligger til grunn for årets oppgjør. Årets oppgjør omhandler i realiteten to år, og det har gjort det ekstra krevende å sett opp et tradisjonelt tilbud denne gangen.
– Det har vært vanskelige avveininger for regjeringen, sett opp mot andre viktige hensyn innenfor et samlet budsjett. Budsjettøkningen staten presenterer i dette tilbudet er store, og viser regjeringens meget sterke prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon, sier Viil Søyland.
Kostnadskompensasjon og inntektsvekst
Staten er enige med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i at det er nødvendig med en kompensasjon for økte kostnader på 2,4 milliarder i 2022. Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor.
Tilbudet legger opp til å utbetale kompensasjon for økte kostnader og å løfte inntektsnivået i næringen ytterligere allerede i år. Dette skjer gjennom en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder kroner i år, og gjennom økninger i målprisene for melk, korn, poteter og grønt.
Tilbudet legger videre opp til et inntektsløft i 2023 ut over kronemessig lik utvikling hos andre grupper. Til sammen gir tilbudet grunnlag for en nivåheving på om lag 30 000 kroner per årsverk ut over kronevis lik utvikling, fra det kompenserte nivået i 2022.
Gimming: -Vesentlig avstand
Statens tilbud i jordbruksoppgjøret møter jordbrukets krav et godt stykke på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft. – For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.
– Vårt krav er en start på en helt nødvendig snuoperasjon i landbruket for å trygge matproduksjonen. Med dette tilbudet har regjeringen forstått alvoret med den store kostnadsveksten som næringa står i. Skal vi klare snuoperasjonen, vil det kreve mer for å håndtere den alvorlige økonomiske situasjonen, sier Bjørn Gimming.
Jordbruket la i sitt krav på 11,5 mrd.kr. til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kr. Det sammenliknbare tilbudet på 8,9 mrd.kr. legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kr.
–Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre, og at unge tør å ta steget inn. Det er en vesentlig avstand mellom kravet på 100.000 kr i tetting av inntektsgap, og tilbudet på 30.000 kr. Dette vil utgjøre en stor forskjell for bonden, sier Gimming
– Kostnadsveksten er uten sidestykke. Det ser ut som regjeringen har forstått alvoret i den situasjonen næringen står i. Nå er det viktig at den ekstraordinære utbetalingen for 2022 kommer raskt. Det er viktig for å sikre årets matproduksjon i en urolig tid, sier Bjørn Gimming.
– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Oppgjøret i år er komplisert, det er mange elementer som skal må på plass. Vi vil se nøye på hvordan dette slår ut for bonden og norsk matproduksjon, sier Bjørn Gimming.
Hoff: -Et skjebneår
– Staten innser alvoret i situasjonen for jordbruket og har møtt oss på kravet om full kostnadskompensasjon. Det er bra, sier leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
– Det er mange som teller på knappene om de skal fortsette. Jordbrukets krav la opp til en helt nødvendig start på tetting av inntektsgapet med 100.000 kr. Her ser vi at statens tilbud ikke møter behovet. 70.000 kr pr årsverk skiller kravet og tilbudet. Det er for mye, fortsetter Hoff.
Gjennomsnittsinntekten i jordbruket var 426 500 kroner i 2021 og er prognosert til 386 100 kroner i 2022. Gjennomsnittlig årslønn i Norge var 609 600 kroner i 2021 og er anslått til 632 200 kroner i 2022.
– Årets ramme er usedvanlig stor, men det er viktig å understreke at mye av dette er kompensasjon for økte kostnader og gir ikke utslag på inntekten til bøndene, forklarer Hoff.
– Nå vil vi gå grundig gjennom statens tilbud og drøfte veien videre. Det er et omfattende dokument og det er krevende beregningsteknisk å håndtere kostnadskompensasjon over to år som en del av ordinære forhandlinger. Vårt hovedfokus er hvordan dette vil slå ut for bonden og norsk matsikkerhet
– Det er et skjebneår og resultatet av årets forhandlinger vil bli avgjørende for at vi greier å opprettholde og øke sjølforsyninga av mat fremover, avslutter Hoff.
Kilder: LMD, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget
