I dag la SSB fram tall fra den store landbruksundersøkelsen om arbeidsforbruket i jordbruket. I en sak Landbruk24 publiserte like etter framleggingen ble det gjort en feil i sammenligningen. Her skal vi prøve å oppklare de forskjellige tallene.
Tallene fra SSB viser at det i 2020 ble utført 45 000 årsverk i jordbruket (tilleggsnæringer, skogbruk og pelsdyr er ikke med i dette tallet), mens Totalkalkylen fra Budsjettnemnda for jordbruket oppgir 41 200 årsverk i sin siste utgivelse. Dette ser ut til å være en veldig stor forskjell. Men deler av dette kan forklares med noe som gikk litt under radaren i forkant av fjorårets oppgjør, som ble sterkt preget av koronautbruddet. Da ble det oppdaget en feil i beregningene, Budsjettnemnda forklarer det slik i fjorårets grunnlagsmateriale;
SSBs arbeidsforbruksberegninger har fra 1999 inkludert arbeidsforbruk utført av selvstendig næringsdrivende, eks ved investeringer, veterinær- og regnskapstjenester. Dette arbeidsforbruket har inngått i arbeidsforbruket i jordbruket samtidig som arbeidsforbruket
for innleide tjenester fra selvstendig næringsdrivende har blitt kostnadsført på de respektive kostnadspostene. Dette innebærer at kostnaden ved dette arbeidsforbruket er blitt «dobbeltregnet» og at vederlaget til arbeid og kapital har blitt for lavt.
-Totalt dreier det seg om 2082 årsverk. For ikke å dobbeltføre kostnader i Totalkalkylen må vi trekke dette tallet fra det totale arbeidsforbruket i landbrukstellinga 44977 – 2082 = 42895 årsverk. Legger vi så på ca 100 årsverk for pelsdyr kommer man til 43000 årsverk. Dette arbeidsforbruket er sammenlignbart med 41 200 årsverk som Budsjettnemnda har i sin prognose for 2020, sier Anders Huus i Norges Bondelag til Landbruk24.
Dette forklarer altså drøye halvparten av forskjellen.
Redusert inntektsvekst.
Men resten av forskjellen får konsekvenser for inntektsberegningen i jordbruksforhandlingene. Anders Huus har satt opp følgende uoffisielle regnestykke som han understreker ikke er diskutert i Budsjettnemnda.
-Vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk ble av budsjettnemnda beregnet til 414.100 kroner i 2020. Dersom man legger til grunn 43.000 årsverk (og ikke 41.200) kommer man til 396.700 kroner pr årsverk.
-I 2017, som var siste fastpunkt for arbeidsforbruk (utvalgstelling det året) var antall årsverk i Budsjettnemndas materiale 43.450. Det betyr i såfall at arbeidsforbruket bare har gått ned med 450 årsverk. Dvs -1 % på 3 år. Da er vi nede i mellom 0,3 og 0,4 prosent pr år.
-Vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk i 2017 ble beregnet til 363.200 kroner. Den isolerte effekten av at arbeidsforbruket går mindre ned enn tidligere antatt, er at inntektsveksten fra 2017 til 2020 blir 17.400 kr/årsverk mindre enn beregnet i juni i fjor.
