Mattilsynet er på tilsyn der det er størst risiko for at dyrene ikke har det bra. I 2018 ble det avdekket flere tilfeller der dyr ble alvorlig vanskjøttet enn tidligere år. Blant produksjonsdyr gjaldt dette 20 dyrehold med storfe, 18 med sau og 7 med svin. Dette viser årsrapporten for Mattilsynets arbeid med dyrevelferden i 2018.
Her er et utdrag fra pressemeldinga fra Mattilsynet.
I 2018 gjennomførte Mattilsynet tilsyn med dyrevelferden i 7 857 dyrehold. Vi avdekket alvorlig vanskjøtsel av dyr i 63 dyrehold, som er 0,7 % av de dyreholdene vi var på tilsyn i. Dette er en økning fra 42 dyrehold i 2016 og 46 i 2017. Økningen gjelder særlig kjæledyr, men også storfe og sau. For svin er det en nedgang fra de to årene før.
Mattilsynet bruker strenge virkemidler mot dyreeiere som har grove brudd på regelverket for dyrevelferd. I 2018 fikk 78 dyrehold aktivitetsforbud (24 dyrehold med storfe, 20 med sau, 7 med fjørfe, 4 med geit, 2 med svin og 1 med rev), som er en økning på mer enn 150 % fra 2017. Antallet tvangsavviklinger av dyrehold har også økt siden 2015. Det ble avviklet 81 dyrehold i fjor, det samme antallet som året før. Rapporten viser at Mattilsynet har anmeldt flere dyreeiere til politiet, fra 20 i 2015 til 46 i 2018. Det har vært en viss underrapportering tidligere, så økningen er nok mindre enn det tallene gir inntrykk av.
-Vi vet ikke om hele økningen i antallet dyrehold med alvorlig vanskjøtsel er reell, eller om det betyr at vi greier å avdekke flere alvorlige forhold enn tidligere, sier Torunn Knævelsrud, som leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.
Vi har flest tilsyn i dyrehold der det er størst risiko for at dyr ikke har det bra. Vi utfører først og fremst risikobasert tilsyn, som betyr at vi drar på tilsyn til dyreeiere der vi enten har mistanke om at dyra ikke har det bra, eller som vi har mottatt bekymringsmeldinger om. Vi besøker dyrehold med stor risiko for regelbrudd oftere enn dyrehold med liten risiko. Resultatene i rapporten er derfor representative for dyreholdene der det er størst risiko for at dyra ikke har det bra, men de viser ikke status for dyrevelferden for gjennomsnittet av alle dyrehold i Norge.
Tap av dyr på beite er den største utfordringen for dyrevelferden.
Mattilsynet har i flere år omtalt tap av dyr på beite som en av våre største dyrevelferdsutfordringer. Tapet av tamrein er sterkt økende og gir grunn til bekymring. Tapet anslås å ligge på hele 23 %. I Nordland og Troms blir det meldt inn tap av reinkalv på nesten 44 %. De døde reinsdyrene blir sjelden funnet, og det er vanskelig å fastslå hvorfor dyrene er blitt borte. Men både dårlige beiteforhold og rovdyr er viktige årsaker.
På landsbasis ble cirka 3 % av sauene og 6 % av lammene borte på utmarksbeite i 2018. Det er markant lavere tall enn årene før. Tapet av sau til rovvilt er lavere enn på mange år og utgjør nå omtrent 25 % av totaltapet. Antallet sau på utmarksbeite går ikke ned, og tapstallene tyder på at rovvilt og sau mange steder er skilt i utmarka. Der dette ikke er tilfelle, er det fortsatt store tap. I besetninger som har hatt store tap tidligere år, fører vi tilsyn før sauene slippes på beite, men finner sjelden noen underliggende årsak til de høye tapene. Andre årsaker til tap av dyr på beite er fluemark, skader, giftplanter og sykdom.
Bedring i velferden for slaktegris i Rogaland
Velferden for slaktegris i Rogaland var noe bedre, men det er fortsatt en vei å gåI 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. Vi så en positiv utvikling i siste halvdel av prosjektet, selv om det fortsatt var for mange dyr som ikke hadde det bra. Mot slutten av året fant vi fremdeles gris som ikke hadde den velferden den burde ha.
Mattilsynet har forventninger til at næringen selv, gjennom Kjøttbransjens Velferdsprogram for slaktegris, kan bidra til at dyreholderne følger regelverket for dyrevelferd. Velferdsprogrammet er utviklet og driftes av næringen. Programmet trådte i kraft 1. januar i år.
Bekymringsmeldinger
Antallet bekymringsmeldinger fra publikum fortsetter å økeMattilsynet mottok 12 666 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2018. Det er 2 240 flere enn året før.
De fleste bekymringsmeldingene fra publikum handler om kjæledyr, men vi får også mange meldinger om hester og en del om produksjonsdyr.
Vi får også meldinger internt fra Mattilsynets veterinærer på slakteriene rundt om i landet når dyr bærer preg av at velferden i besetningen de kommer fra, ikke er god nok. Privatpraktiserende veterinærer, mottakere av dyr og melk, leverandører av fôr til bøndene, landbruksrådgivere, landbrukskontorer, politiet og andre offentlige etater melder også fra til Mattilsynet om dyr som har dårlig velferd.
De fleste dyr i Norge har det godt. Etter vår vurdering er dyrevelferden i Norge i hovedsak god. Selv om vi avdekker utfordringer hos en del dyreholdere og i enkelte produksjonsformer, er tallene for alvorlig vanskjøtsel og vår bruk av de strengeste virkemidlene lave, sett i forhold til antall dyrehold og antall tilsyn. Det er likevel alvorlig for dyrene det gjelder når de over tid ikke får nødvendig tilsyn og stell, eller tilstrekkelig fôr og vann.
Rapporten gir oversikt over det som er registrert i systemet på det tidspunkt vi har tatt ut data. Selv om tallene ikke gir et hundre prosent korrekt bilde av alle forhold til enhver tid, er de nøyaktige nok til å vise status og utviklingstrekk på en god måte.
