I det dokumentet som aldri kom på bordet i jordbruksforhandlingene har Bonde- og Småbrukarlaget et omfattende forslag til nytt regelverk for melkekvoter.
Her er hovedpunktene i forlaget:
Reduksjon i kvotetak
Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener kvoteordningen for melk er avgjørende for å sikre en livskraftig melkeproduksjon med variert bruksstruktur over hele landet, samt å tilpasse produksjonen til markedets behov, og ønsker derfor en reduksjon i kvotetakene til 450 000 liter for kumelk, og 150 000 liter for geitemelk, uten tilbakevirkende kraft.
Tiltak for å øke andelen eid melkekvote og få ned kvoteprisene
A. Bare aktive produsenter kan erverve ny kvote. Det gjøres unntak for nye produsenter slik at de kan erverve kvote med sikte på ny produksjon. Kvoteeiere uten egen produksjon skal ikke kunne erverve ny kvote.
B. Skatteendring: Det må gjøres endringer i skattereglene slik at disse ikke favoriserer bortleie av kvote, framfor kjøp/salg. Det vil si at salg av melkekvote for aktive produsenter må gis samme kapitalbeskatning som de som leier ut, dvs 22%. Kjøp av melkekvote må gis fradragsrett som leie av kvote. Er kostprisen for melkekvoten historisk ikke fordelt på egen aktivapost i regnskapet ved anskaffelsen, vil det ikke kunne settes en inngangsverdi på kvoten ved gevinstberegningen. I slike tilfeller vil gevinsten tilsvare vederlaget. Dette gir ikke den nødvendige motivasjon for salg av melkekvoten. En beskatning tilsvarende kapitalbeskatning som nevnt ovenfor vil løse dette problemet.
C. Tidsbegrensning: Det innføres en generell regel om at kvote som er bortdisponert/utleid inndras til staten uten godtgjøring etter ti år i utleie. Dersom en legger kvote «død» i påvente av igangsetting av egen produksjon, eller tar opp egen produksjon etter ti år med utleie, må det produseres på minst 80% av kvota i 5 år, før en evt. kan gjenoppta utleie.
Kvote som var bortdisponert til eget eid selskap (samdrift) per 15. mai 2023 er unntatt fra denne regelen.
D. Salg til staten: I dag er kravet at det skal selges 40 % av det omsatte kvantum til staten til en pris på 4 kr/liter. Dette endres slik at salg til staten skal omfatte 50 % av den kvote som omsettes. Det settes en pris på denne kvote tilnærmet lik laveste kvotepris innenfor de ulike salgsområder, dvs. i dag 10 kr/liter. Denne pris vurderes hvert år og kan falle med fallende markedspriser eller ut fra andre vurderinger. Dette har det motstykke at prisen på kvote kjøpt av staten også er 10 kr/liter.
E. Forslag til avviklingsordning for leiekvoter:
1. All framtidig økning i kvote pga. økning i markedsmuligheter knyttes til økt grunnkvote hos aktive produsenter. Alle framtidige reduksjoner som følge av reduserte markedsmuligheter gjøres med lavere forholdstall for all kvote (eid og utleid).
2. Det varsles en ordning med devaluering av alle kvoter (eide og leide) over en 10 års periode fra 1.1.2024. De devaluerte kvoter deles ut igjen til aktive produsenter. De som mottar tidligere leiekvoter omgjort til eid grunnkvote betaler kr 10 for dette. Disse midlene går til eier av leiekvoter som mister sine 10 %.
Dersom det mot formodning ikke skulle la seg gjøre å gjennomføre ovennevnte forslag
vil NBS foreslå:
1. Kvoteordningen for melk avvikles fra 31.12.24.
2. Det opprettes en ny kvoteordning for melk fra 1.1.25. Utformingen av denne vedtas etter en forutgående partssammensatt arbeidsgruppe ved forhandlingene våren 2024. Den nye kvoteordningen skal legge til grunn et større samsvar mellom melkekvote og ressursgrunnlaget på eiendommen.
