Margareth Øverland
Foto Gisle Bjørneby , NMBU.

Vi kan nesten bli sjølforsynt med husdyrfôr

9. april 2018

Vi kan nesten bli sjølforsynt med husdyrfôr. Det var budskapet til professor Margareth Øverland da hun holdt hovedinnlegget på møtet om sjølforsyning og matvaresikkerhet i Hegra forrige uke. Hun leder arbeidet i Foods of Norway, som har som mål å få fram et høyverdig proteinfôr basert på norske ressurser som trær og tare.

Det har nok aldri blitt holdt et foredrag med et så høyt faglig nivå, fra scenen på det gamle forsamlingslokalet Ljosheim, som det Øverland presenterte torsdag i forrige uke. Her fikk vi presentert noe som virkelig kan bli det “grønne skiftet” i praksis. Etter møtet stilte Landbruk24 noen spørsmål til Øverland, svarene kan du lese her.

Kan du si litt om Foods of Norway, hvem er med, budsjett og tidsperspektiv?
Foods of Norway er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som startet høsten 2015 og har en varighet på 8 år. Arbeidet i senteret foregår på tvers av blå og grønne sektorer og inkluderer jordbruk, skogbruk og akvakultur. Senteret har en budsjettramme på over 200 millioner korner og er finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og industripartnere.  Forskerne i senteret kommer fra tre fakulteter ved NMBU: Biovitenskap, Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap og Veterinærhøgskolen.

Nærings- og innovasjonspartnerne er: Felleskjøpet, Felleskjøpet Fôrutvikling, AquaGen, Norsvin, Geno, Tine, Nortura, Viken skog, Borregaard, Seaweed Energy Solution, Norilia, YARA, Animalia, AgriFirm, Universtitetet i Minnesota, Universitetet i København, Universitetet i West-Australia, US Department of Agriculture i USA, NHO Mat og Drikke, Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag, Innovasjon Norge.

Som jeg forsto det har dere kommet lengst med å lage protein ved hjelp av naturgass, kan du si litt om resultater og status for det?

Sammen med norsk industri og andre partnere har vi jobbet med å utvikle bakteriemel fra naturgass i over 20 år. Vi har nå dokumentert effekten av bakteriemel på vekst og helse hos en rekke husdyr og fisk og vi har utviklet kostnadseffektive metoder for å produsere bakteriemel. På grunn av lavere naturgasspriser kombinert med høye fiskemelspriser og bedre metoder, er det nå blitt lønnsomt å produsere proteiner fra naturgass. Denne innovasjonen har nå nådd et nytt stadium der internasjonale aktører som Calysta fra USA har tatt denne teknologien videre. I fjor ble det bygd et pilotanlegg i Storbritannia og et storskala anlegg planlegges nå i USA. Dette er et eksempel på at norsk teknologi går til USA fordi vi ikke satser nok her til lands.

Så til det mest spennende for norsk landbruk, kan vi lage husdyrfôr av skog?

Bruk av bærekraftig biomasse fra innland og hav for å lage husdyrfôr er et spennende alternativ som vi jobber med i Foods of Norway.

Skogen er vår viktigste biomasse, og omtrent halvparten av vårt landareal er dekket med skog. Her ligger det store muligheter til verdiskapning og en mulighet er å bruke trær til å lage fôr.

Nøkkelen ligger i å bruke nyutviklet kunnskap om mikroorganismer og ny teknologi.

For å produere gjær fra trær, tar vi utgangspunkt i biprodukter fra skogsindustrien som flis og avkapp. Trebiomassen blir så spaltet til lignin, cellulose og hemicellulose.

Cellulosen og hemicellulosen blir så omgjort til sukker ved hjelpe av spesielle enzymer som blant annet er utviklet på NMBU. Dette sukkeret sammen med nitrogen og diverse andre næringsstoffer samles i en bioreaktor som tilsettes spesielle gjærstammer som vokser på disse næringsstoffene. Deretter blir gjæren tatt ut, vasket, sentrifugert  og tørket og det er dette gjærmelet som blir ny proteinråvare i fôr til norske husdyr.

Hva gjenstår før vi har norskprodusert fôr basert på skog til en akseptabel pris?

For tiden jobber vi med å optimalisere hele verdikjeden for å sikre en lønnsom prosess. Vi gjennomfører også grundige forsøk med husdyr og fisk for å dokumenter effekt på vekst, helse og produktkvalitet. Dokumentasjon av positive tilleggseffekter utover å være en høgverdig proteinkilde vil være avgjørende for en god lønnsomhet.  Sammen med industripartnerne i Foods of Norway har vi allerede mye kunnskap om dette. En kommersiell satsing vil være avhengig av et nært samarbeide mellom de sektorene: landbruk, havbruk og skogbruk samt tilgang på risikokapital fra norsk myndigheter, for i første omgang å bygge et pilotanlegg  som kan etterfølges av storskala fabrikkanlegg.

 

Er det fortsatt mye å hente på å forbedre fordøyelighet og utnyttelse av tradisjonelle fôrmidler som gras, raps og åkerbønner?

Det ligger store mulighet i å øke næringsverdien av lokale fôrressurser som grovfôr, raps og åkerbønner. I dag har vi tilgang på ny teknologi som gir oss muligheter til å utnytte disse fôrressursene bedre enn det vi gjør i dag. For eksempel vil bruk av nye enzymer kombinert med mekanisk forbehandling kunne øke fordøyeligheten av den delen av grovfôret som ikke er fordøyelig med dagens metoder. Hvis vi kan øke fordøyeligheten av grovfôret vil dette øke verdien av det norske fôret og redusere behovet for import av proteinråvarer.

Et annet eksempel er å øke næringsverdien av raps og åkerbønner gjennom avskalling, finmaling og luftklassifisering eller sikting for å produsere en proteinrik fraksjon og en stivelsesrik eller fiberrik fraksjon som kan brukes målrettet i fôr til ulike dyreslag.

 

Til slutt, er det mulig å bli 100 prosent sjølforsynt med husdyrfôr i Norge?

Gjennom utvikling av nye proteinrike råvarer basert på fornybar biomasse som trær og tare, målrettet bruk av restråstoffer og nye marine proteinkilder, samt bruk av ny teknologi for å øke næringsverdien av lokale plantebaserte råvarer, kan vi komme langt på veg til å bli sjølforsynte i Norge. Det kan også være mulig å øke dyrkingen av proteinråvarer som raps, erter og åkerbønner. Vi vil likevel kunne bli avhengig av å importere noe råvarer fra andre europeiske land, men vi vil være mindre avhengige av den sårbare importen av soyabønner fra Brasil. Forskning og utvikling for å kunne bli sjølforsynt med husdyrfôr er viktig med tanke på langsiktig beredskap og norsk matsikkerhet.