Her fortsetter debatten mellom Peer Ola Hofmo, spesialrådgiver dyrehelse og dyrevelferd, i Norsvin og Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
Dette innlegget er skrevet av Peer Ola Hofmo:
I mitt innlegg Kakefest – for hvem? er hovedpoenget at Dyrevernalliansen og NOAH feilinformerer om situasjonen i norsk svineproduksjon. Live Kleveland i Dyrevernalliansen har svart på mitt innlegg, men det kan synes som om hun ikke helt har forstått hva jeg skriver om.
Mitt hovedpoeng er at jeg mistenker at norske politikere, i denne saken Venstres stortingsgruppe, bygger sin oppfatning om norsk husdyrbruk på informasjon fra Dyrevernalliansen, NOAH og andre pressgrupper som (bevisst?) feilinformerer.
Live Kleveland gir meg rett i at Dyrevernalliansen feilinformerer når de skriver at purker som er fiksert i fødebingen «ikke kan røre seg». Denne feilen påpekte jeg overfor Dyrevernalliansen i en e-post allerede 19. august i år. Politisk rådgiver i Dyrevernalliansen svarte noen dager senere følgende: «Fikserte purker har sterkt begrenset mulighet til å bevege seg, men kan jo røre seg, slik du påpeker…Jeg skal videreformidle innspillet ditt til de som har skrevet artikkelen».
Det er det samme jeg påpeker i mitt innlegg. Men hvorfor er det ikke endret, etter nesten fire måneder? Det er nærliggende å tro at det passer Dyrevernalliansen bedre å «smøre på», for å få oppmerksomhet. Eller har de en annen agenda? Ikke vet jeg. De vet at det de skriver på hjemmesidene sine er feil.
I sitt tilsvar skriver Live Kleveland: «Animalia oppgir at en tredjedel av norske svinebønder fortsatt benytter seg av fiksering i fødebingen.» Det er riktig at det gjaldt i 2020. Jeg har fått oppdaterte tall fra Animalia for 2022 og det er gledelig at denne andelen nå er redusert til 24 prosent av norske svineprodusenter, som oppgir: «unntaksvis fiksering av spesielt urolige purker». Da dreier det seg kanskje om 5 % av purkene i 24 % av besetningene.
Omtrentligheten viser seg i Klevelands påstand, som lett kan forstås som at 1/3 av norske produsenter fikserer purkene regelmessig, og at det gjelder alle purkene i alle fødebingene. Live Kleveland underslår at disse produsentene praktiserer «unntaksvis fiksering av spesielt urolige purker», slik det er anledning til i henhold til norsk regelverk.
Det er dette saken dreier seg om. Feilinformasjon, halvsannheter, omtrentligheter og gamle data som presenteres som fakta og faktiske forhold. I tillegg mangler viktige presiseringer.
Jeg er ikke irritert over at «en politisk seier for grisevelferden ble feiret med kakefest». Jeg unner alle en kakefest. Men jeg synes det er irriterende at Dyrevernalliansen, NOAH og andre liknende grupperinger fremstiller fakta bevisst feil, og mot bedre viten.
Kleveland synes det er «trist å se at Hofmo og Norsvin dedikerer sin energi til å sable ned konstruktiv kritikk, fremfor å jobbe for forbedring.» Som mangeårig veterinær i Norsvin, og med forskerutdannelse, har jeg problemer med å se at bevisst feilinformasjon, halvsannheter, omtrentligheter og (mis)bruk av utdaterte data er konstruktiv kritikk.
Klevelands påstand om at «… svinenæringen ikke selv vil ta initiativ til et velferdsløft for norske griser» er nok en feilaktig påstand. De siste årene er det innført omfattende dyrevelferdsprogrammer i norsk svineproduksjon. Det er obligatoriske rådgivningsbesøk av veterinær. Det er avholdt en rekke kurser og informasjonskampanjer. Norsvin har hatt et eget studiekurs om dyrevelferd, og det er flere forskningsprosjekter som går på dette temaet. Det er ikke sånn at fordi næringen ikke gjør akkurat det som Dyrevernalliansen vil gjøre, så gjør vi ikke noe. Vi har ulike innfallsvinkler.
Når Dyrevernalliansen og dets like slutter med bevisst feilinformasjon om de faktiske forholdene og upresise formuleringer som er egnet til å skape feil inntrykk av næringen kan vi starte en konstruktiv dialog. Til beste for dyra, bøndene og næringen. Næringen er opptatt av dyrevelferd, men på faglig korrekte premisser.
Til slutt vil jeg oppfordre Venstres og andre partiers politikere som ønsker kunnskap om norsk svineproduksjon til å kontakte bøndenes egne organisasjoner, ikke bare la seg bruke av pressgrupper og aktivister.
