Som følge av uværet «Hans» har grasarealer og innhøstet fôr kommet under vann. Flomvannet kan være forurenset med kloakk. Det er derfor en risiko for spredning av sykdomsfremkallende bakterier gjennom fôr fra dette graset. I tillegg har mange rundballer blitt tatt av flom og oversvømmelser.
Mattilsynet har utarbeidet en veiledning for husdyrbønder som er berørt av flommen.
Her er et utdrag av veiledningen:
Fôr skal være trygt og ikke ha noen direkte skadelig innvirkning på dyrs helse. Dyreeier har et overordnet ansvar for å sørge for dette. Dersom graset er forurenset med sykdomsframkallende bakterier, kan de overføres til dyr og næringsmidler.
Flommen kan også ha lagt igjen skarpe gjenstander og metall som kan være svært skadelig for dyra om de får det i seg.
Utsatt høsting har positiv effekt
Utsatt høsting vil redusere risikoen for spredning av sykdomsfremkallende bakterier. Hvor lang periode som er nødvendig er avhengig av flere faktorer, og spesielt regn vil vaske vekk jord og slampartikler.
Et relevant forebyggende tiltak er å utsette høstingen i 21 dager, men antall dager må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Hvor mye plantene er tilgriset og hvor mye det har regnet i etterkant kan være relevant for denne vurderingen.
Graden av strøm i vannet i flomfasen er av betydning for graden av tilgrising. Der strømmen har vært sterk, vil forurensningsgraden være mindre.
Behandling med ensileringsmidler.
Behandling med saltbaserte ensileringsmidler tar livet av svært mange bakterier. Slike midler inneholder konserveringsmidler som reduserer mengden sykdomsfremkallende bakterier i fôret. Behandling med syrebaserte ensileringsmidler for raskt å redusere pH er regnet som et godt tiltak for å stoppe oppblomstring av uønskede bakterier, men erfaring tilsier at dette i seg selv ikke er nok til å fjerne disse, særlig sporedannende bakterier.
Lagring av fôret i minst to måneder før det gis til dyra vil ytterligere redusere risiko for overføring av sykdomsfremkallende bakterier.
Type ensileringsmiddel og lagringstid må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Mattilsynet anbefaler å ta prøver av det ferdig ensilerte fôret for å sjekke gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet før det blir brukt som fôr.
Prøvetaking av rundballer bør gjøres minst 6 uker etter flomskaden for å kunne sjekke om det har skjedd feilgjæring i etterkant av flommen.
Kan rundballer som er tatt av flommen brukes som fôr?
Rundballer som har ligget i flomvann har sannsynligvis redusert fôrhygiene og kvalitet. Graden av skade vil variere, og om rundballene kan brukes som fôr må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Etter flere dager i flomvann, er det sannsynlig at noe forurenset vann har trengt inn i rundballen. Plasten kan i tillegg være skadd i flommen, eller den kan ha fått skader under håndteringen ved oppsamling fra vannet. Det er derfor sannsynlig at den hygieniske kvaliteten er redusert.
Dersom slike rundballer vurderes brukt til fôr, bør dyreeier først få undersøkt rundballene for gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet. Prøvetaking av rundballer bør gjøres minst 6 uker etter flomskaden for å kunne sjekke om det har skjedd feilgjæring i etterkant av flommen.
Rundballer som er tett pakket og flyter vil ha lavere risiko for forurensning enn baller som har tatt inn mye vann. Ompakking av rundballer kan vurderes som tiltak for å hindre feilgjæring for baller som er lite skadet.
Råd fra Norsk Landbruksrådgiving
NLR har lagt ut følgende råd til om behandlig av gras som har stått under vann.
-Utsett slåtten. Skiftende vær framover vil redusere forurensingen og bakteriemengden i graset.
-Bruk ensileringsmiddel som dreper bakterier. Det vil si saltbaserte konserveringsmidler som inneholder nitritt og andre midler som tar knekken på en del uønskede organismer. Vi har ikke full oversikt over om disse midlene vil ta alle uønskede organismer, men det er det beste vi har tilgjengelig. Disse midlene selges under navn som Kofasil, Xtrasil og lignende. Syrebaserte midler som vi vanligvis anbefaler har ikke samme bakteriedrepende effekt. Disse senker pH raskt i graset, slik at melkesyrebakterier får et konkurransefortrinn, men dreper altså ikke aktivt andre bakterier. Disse midlene selges under navn som Ensil, Fôrsil og lignende. Bakteriologiske midler anbefaler vi ikke under så vanskelige forhold.
-Lag baller. Ikke ta sjansen på å legge fôr du frykter er forurenset inn i en silo. Da risikerer du å ødelegge mye fôr om det i ettertid viser seg at partiet burde vært kassert.
-Kassér baller hvor plasten blir ødelagt. Tilgang på luft gir oppblomstring av bakterier i fôret.
-Fortørk, og kjør gjerne river i graset for å få jevn tørk. Vi har erfaring fra, men ikke dokumentasjon, på at risting og håndtering av graset kan fjerne noe forurensing.
-Ta hygieneprøver – men husk at det er vanskelig å ta ut en prøve som er representativ.
-Kassér fôr som ser forurenset ut.
Kilder: Mattilsynet og NLR
