I et brev sendt 16. desember ber Landbruks- og matdepartementet om endringer i praktiseringen ved avkorting av tilskudd ved brudd på dyrevelferdsregelverket. Fra og med søknadsomgangen i 2020 er det bare de alvorligste brudd på regelverket som skal føre til avkorting.
Tolkningsuttalelsen ble sendt til Landbruksdirektoratet og Mattilsynet den 16. desember. I brevet ble Landbruksdirektoratet bedt om å informere tilskuddsforvaltere i kommunene og hos fylkesmannen om praksisendringen, samt å ha dialog med Mattilsynet om denne. Praksisendringen skal gjelde fra søknadsomgangen 2020.
I brevet som Landbruk24 har fått tilgang til står det blant annet:
“Sakene som etter den reviderte avtalen skal sendes over fra Mattilsynet til landbruksforvaltningen er av en så alvorlig karakter at de etter sin art gjør det nødvendig å vurdere om vilkåret om “vanlig jordbruksproduksjon” i § 2 er oppfylt. I saker hvor det er fattet vedtak om forbud mot hold av dyr, eller hel eller delvis avvikling av dyreholdet, vil det trolig foreligge forhold som generelt innebærer at det neppe har vært drevet “vanlig jordbruksproduksjon”. Alle tilfeller må imidlertid vurderes konkret. Også i de øvrige typetilfellene som avtalen omfatter, mener departementet at forholdet Mattilsynet har reagert mot skal vurderes knyttet til grunnvilkåret i § 2. Dersom grunnvilkår for tilskudd er oppfylt, skal avkorting etter § 11 som hovedregel ikke lenger benyttes i saker sendt over fra Mattilsynet.
-Kun de groveste tilfellene
Landbruk24 sendte i forrige uke følgende spørsmål til Landbruks- og matdepartementet.
Med bakgrunn i det som har kommet fram i granskingsrapporten, mener departementet at det er forsvarlig å fortsette med avkorting av produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferdsregelverket?
-Mattilsynet har ansvaret for å se til at dyrevelferdsregelverket overholdes, og skal følge opp brudd på dyrevelferdsloven og tilhørende forskrifter gjennom sitt system for reaksjoner. Formålet med produksjonstilskuddsforskriftens regler om avkorting ved regelverksbrudd, er å hindre at ulovlig virksomhet støttes. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets midler forvaltes på en forsvarlig måte, svarer fagavdelingen i departementet
Hvis praksisen fortsetter, hva vil dere gjøre for å sikre en enhetlig praktisering av regelverket ved eventuelle avkortinger i utbetalinger i februar 2020?
-Det er de kommunale landbrukskontorene som fatter vedtak om avkorting av tilskudd i første instans. Når det er mange tilskuddsforvaltere er det utfordrende å få til en enhetlig praksis i hele landet. Departementet og Landbruksdirektoratet kjenner godt til denne utfordringen og arbeider, både gjennom dialog med Mattilsynet og gjennom veiledning av kommunene, for å få en så enhetlig praksis som mulig. Utvekslingsavtalen som ble inngått mellom Mattilsynet og Landbruksdirektoratet i 2018 skal også legge til rette for en mer enhetlig praksis, ved at den regulerer hvilke saker som skal sendes over fra Mattilsynet til landbruksforvaltningen. Videre har departementet varslet en endring av praktiseringen av regelverket for produksjonstilskudd, som går i retning av at det kun er de groveste dyrevelferdssakene som kan gi konsekvenser for utbetalingen av produksjonstilskudd, skriver departementet i sitt svar.
Det er altså denne endringen som er omtalt i brevet til Landbruksdirektoratet og Mattilsynet.
Store forskjeller mellom fylkene
Hvis man ser på sakene der det ble foretatt avkorting ved søknadsomgangen i 2018, ser en at det er store forskjeller mellom de ulike fylkene.
Riksrevisjonen skriver i sin rapport om praktiseringen av denne avkortingen følgende. “På besøkstidspunktene var det ikke etablert praktiske rutiner for informasjonsutvekslingen, slik avtalen forutsetter. Ingen av fylkesmennene har mottatt et forklarende oversendelsesbrev vedlagt sakene fra Mattilsynet. Noen fylkesmenn opplyser i intervju at de også
mottar vedtak fra Mattilsynet som ikke oppfyller kravene i avtalen om at Mattilsynet bare skal oversende vedtak som gjelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.”
“Fylkesmennene vurderer at det i dyrevelferdssaker er ulik
saksbehandlingspraksis i kommunene når det gjelder vurderinger av alvorlighetsgrad, aktsomhet og beløpsfastsettelse ved avkorting, og at kommunene opplever disse vurderingene som krevende. I tillegg kan det være utfordringer knyttet til likebehandling mellom kommunene. To av fylkesmennene gir uttrykk for at det er regionale forskjeller innad i Mattilsynet i beskrivelsen av bruddene og vurderingen av alvorlighetsgrad”
Kilde: Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet.
