I sin tale til årsmøtet i Nortura i dag var styreleder Trine Vaag innom de store utfordringene Nortura har hatt i året som gikk. Dataangrep, krigsutbrudd, skyhøye energipriser og stor slakting av storfe gjorde 2022 til et krevende år for Nortura.
Her er noen utdrag fra talen:
Energikostnader
Vi var tidlig ute med å varsle behov for hjelp med energikostnader, men- ble ikke hørt! Beskjeden til næringslivet var at kostnadene skulle tas ut i markedet. Vi trodde vi hadde gjort det ved prisendringen 1/7- som ble varslet flere måneder før. Men det viste seg at vi ikke klarte da energiprisene nådde nye rekordhøyder i august.
Vi satte da umiddelbart inn ekstraordinære tiltak for å redusere kostnadene våre, og klarte å ta inn i underkant av 100 mill. Men den som tror det er lett å sette inn tiltak i Nortura som virker umiddelbart og har stor effekt, må tro om igjen! Det er over år jobbet med å ta ned unødvendige kostnader og å effektivisere i selskapet.- Vi har snudd steiner i mange år.
Når vi nå har lagt frem tiltak på i overkant av 400 mill, så er ikke dette tiltak som vi «snublet» over. Det er jobbet målrettet lenge med flere av dem, og det er jeg veldig glad for i dag.
Trekk i avregninga
Fra 10. april besluttet styret å innføre et trekk i avregninga – dette som en del av resultatsikringen for 2023. Dere kan vært trygge på at styret ikke gjør med lett hjerte. Men som eiere må vi også stille opp når det er krevende tider for selskapet vårt. Heldigvis har tiltakene vi har satt i gang begynt å virke, men vi har en stor usikkerhetsfaktor – og det er salget. Det har de siste månedene vært et helt ekstremt fokus på matpriser. Dette selv om matprisene i Norge i fjor økte langt mindre enn i våre naboland, og til tross for at kjedene hittil ikke har videreført prisøkningene som skulle ha nådd forbruker i februar.
Det var en diskusjon på hvordan resultatsikringa burde gjøres- innhenting av egenkapital eller sikring av resultat ved nedtrekk av pris. Det er krevende å ta ned utbetalingsprisen, men vi håper samtidig at vi som eiere setter det i sammenheng med den jobben vi har gjort og gjør for å levere på formålet.
Økning i PGE
Noen har harselert med oss og stilt spørsmål om vi hadde tatt for mye Møllers tran når vi hevet PGE i fjor. Ja, det har vært historiske prisøkninger på kjøtt og egg de siste to årene- og det har for mange av oss vært helt avgjørende for å komme over kneika. Jeg mener at for å levere på formålet må vi utfordre. De ferske tallene fra Budsjettnemda viser også at de produksjonene vi setter prisene på var de som hadde størst løft i fjor. Det skal ikke bare være å ta en større del av kaka for å drifte selskapet- det må jobbes knallhardt for at den delen som det er behov for i Nortura skal være så liten som mulig og at verdiskapninga på industrileddet skal bli enda større- Men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Styret er ansvarlig for at selskapet har en sunn økonomi. Da må vi også klare å legge igjen nok penger i selskapet sånn at vi kan gjøre nødvendige investeringer og kunne gjøre smarte valg i hverdagen. Det handler om mye mere enn den situasjonen vi står oppe i akkurat nå.
Overskudd på storfekjøtt
Den overskuddssituasjonen som oppsto på storfe i fjor høst, var spesiell. Norge har hatt underdekning på storfe i mange år. Det hadde vi også i 2022 Men i september rant avbestillingene på helt slakt fra industrikundene våre inn. Forklaringa var som følger:
Regjeringa sin strømstøtteordning til næringslivet traff ikke vår bransje. Kostnadene i industrien var enorme, og aktørene valgte å la bøndenes reguleringslagre ta lagerkostnadene. Det ble også av noen aktører importert litt for mye på sensommeren. Det var kjøtt som traff markedet på samme tid.
Som om ikke det var nok varslet Tine et lavere forholdstall for 2023 -pluss at noen produsenter på toppen av dette å avvikle sine besetninger.
Resultatet ble rekordstor slakting, for hele bransjen. Både Norturas kommersielle lagre og reguleringslagrene økte betydelig. Reguleringslagrene så mye at vi måtte søke om midlertidig utvidelse. I den perioden var innfrysningskapasiteten på reguleringslagrene en flaskehals. For å redusere skyvinga og belastningen til bonden, valgte derfor Nortura ,før jul, å skjære mer storfe enn det vi egentlig hadde bruk for, og la på egne lagre. Dette var kostbart og i våre regnskap vises dette ved at vi bygde lager i siste halvår i fjor.
Samhold er viktig
Skal vi ta vare på den norske modellen må vi følge med
-Kravet om billig mat fører til at store politiske partier kappes om å bygge ned importvernet for å gi andre næringer tilgang til eksportmarkeder
-Presset mot markedsordningene fra aksjeselskapene i samme bransje som vår er som bensin på bålet for de som ikke bryr seg om de varige og generasjonsbaserte verdiene som springer ut fra den jorda vi dyrker
-Marginkapringen fra aktører i verdikjeden som strekker seg fra gården helt fram til gaffelen er i ferd med å utarme både bønder og matindustrien.
Jeg ser nå politikere som er på velgerjakt og lokker med billigere mat og økt produktmangfold bare de greier å svekke avtaleinstituttet, markedsordningene, importvernet og samvirkene.
Jeg vet at dette også bekymrer dere. Jeg merker det når jeg reiser rundt og snakker med bønder i hele landet. Det er en stadig voksende frykt for framtida og konsekvensene av politikerne jakt på mandater og velgeroppslutning.
Det bekymrer meg. Men, det som bekymrer meg mest av alt, er at samholdet mellom oss kan se ut til å være truet av splittelse. Vi ser det alle på Venner av norsk landbruk, hvor det trolles og krangles og hvor enhver diskusjon ser ut til å ende en grusom ordbruk, uenighet og splittelse. Og vi ser det på de sakene som kommer fra enkelte av oss at det brukes knallharde ord, folk karakteriseres og tillegges motiver de aldri ha hatt. De som forsøker seg på forsoning blir skutt i senk. Men det som bekymrer meg mere enn debattmiljøet er hvordan vi glemmer at sammen er vi sterkest. Når vi står midt inne i en skjebnetid for landbruket, så preges vi mere av splitting enn av samhold.
Det er vanskelig å se spor av yrkesstolthet, solidaritet og samhold. -realitetene må frem, men allikevel må vi evne å gi politikerne motivasjon til å prioritere landbruket, vi må vise hverandre solidaritet og ikke minst- vi må ikke glemme at sammen er vi mye sterkere!
Det er en giftig atmosfære der ute. Dette bekymrer meg voldsomt. Splitt og hersk er det noe som heter.
Selv om det er mulig å forstå at frustrasjonen over lav inntekt og dårlige rammevilkår fører til at «hestene bites», må vi huske at hele grunnen til at vi har et familieeid landbruk i dag , er fordi noen kloke hoder for over 100 år siden gikk sammen, og at vi har stått solidarisk og lojalt sammen om våre interesser. Vi har klart det i generasjoner.
Det er det som er samvirketanken. Sam-virke. Sammen skal vi virke. I et sterkt Samvirke.
Vi bønder gikk sammen i samvirker for å stå sammen mot akkurat det vi kjemper for nå.
La oss aldri glemme det.
Vi har alt å tape når vi krangler
-Vi skremmer bort kundene våre
-Vi skremmer bort tillitsvalgte som frykter de giftige skjikanene og karakteristikkene fra Facebook-kulturen
-Politikerne går lei og vi havner lengre ned på prioriteringslista
-Vi blir selv påvirket og vi mister fremtidstroa.
Vi har alt å tjene på å stå skulder til skulder. På forsoning og samhold.
Vi må snu Splittelse til forening. Jeg vil ha tilbake samvirkekulturen.
Jeg er ikke beredt til å kaste den norske jordbruksmodellen over bord.- vi må forbedre der den er svak, men ikke kaste den over bord.
Jeg er ikke beredt til å ofre den helt sentrale samvirkeverdien som gjør matproduksjon mulig i Norge:
Samhold – Sammen – Samvirke
La oss gå i rette med den giftige kulturen. Sammen. La oss finne en felles vei videre for samvirket, jordbruket og norsk mat. La oss starte med dette årsmøtet. Sammen.
