Her er en samling av reaksjoner på statens tilbud, tatt fra pressemeldinger som Landbruk24 har fått.
Norges Bondelag
– Regjeringa tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
– Staten kutter i tilskudd til de små og mellomstore gårdene og tar ikke de langsiktige utfordringene i norsk landbruk på alvor. Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Åtte dager etter at jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør ble overlevert staten, kom i dag statens tilbud. Bakteppet for årets jordbruksoppgjør er en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin. Der næringa leverer ansvarlige løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringa kutt til sauenæringa.
Nekter å ta ansvar for egen politikk
– Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon på sau og lam har skjedd delvis ved hjelp av sterke insentiver fra regjeringa. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke nok ansvar for å løse det, sier Lars Petter Bartnes, og viser til regjeringas kutt i overføringene til sauebøndene.
Regjeringa legger opp til at landbruket skal få en prosentmessig lik inntektsutvikling som andre grupper i år. Dette øker avstanden til andre grupper fordi vi allerede ligger langt etter i inntektsutviklinga. I tillegg bygger regnestykket til staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet.
– Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier Lars Petter Bartnes.
Tar ikke ut potensialet i landbruket
Han mener at kuttet i overføringene til sauebøndene er et stort feilgrep.
– Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, understreker han.
Dette er femte gang landbruket og Erna Solbergs mindretallsregjering skal forhandle om en jordbruksavtale. Tilbudet fra staten legger opp til at inntektene i jordbruket blir hengende etter, og det viser liten vilje til å løse ut potensialet for verdiskaping i landbruket. Nå skal jordbrukets organisasjoner bruke de neste dagene på å se om tilbudet gir grunnlag for forhandlinger.
– I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge. Der vi prioriterer mangfoldet av norske bruk, vil regjeringa sentralisere. Det er stor avstand mellom våre og statens løsninger, avslutter Lars Petter Bartnes.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Regjeringen følger ikke opp Stortingsflertallet
Staten har ikke respondert positivt på jordbrukets satsing på små og mellomstore mjølkebruk. Staten følger heller ikke opp jordbrukets forslag om et driftsvansketilskudd eller et nasjonalt setertilskudd.
Staten har i dag lagt fram tilbudet til jordbruket i årets jordbruksforhandlinger. Tilbudet har en ramme på 1.000 millioner kroner, noe som vil gi en forventet inntektsvekst i jordbruket på 11.900 kroner pr. årsverk fra 2018 til 2019. Den kronemessige inntektsveksten for andre grupper er prognosert til 19.300 kroner. Dette betyr at regjeringen ikke følger opp stortingsflertallet som slo fast at jordbruket skulle ha samme kronemessige inntektsøkning som andre grupper.
Staten fordeler budsjettmidlene på en måte som vil føre til at de interne inntektsforskjellene vil øke. Etter statens opplegg vil mjølkebruket med 15 årskyr få en inntektsvekst pr. årsverk på 12.700 kroner mens det største mjølkebruket med 65 årskyr vil få en økning pr. årsverk på 20.700 kroner.
I jordbrukets krav var inntektsøkningen for de to samme brukene foreslått til henholdsvis 52.500 kroner og 22.300 kroner. En slik profil ville bidratt til å redusere inntektsforskjellen på over 100.000 kroner mellom disse brukene i dag.
Staten legger til grunn at hele overproduksjonen på sau/lam, svinekjøtt og egg, teoretisk beregnet til et inntektstap for jordbruket på 348 mill. kroner, vil være borte i løpet av 2018 slik at den endrede markedssituasjonen dermed vil kunne gi grunnlag for økte inntekter til jordbruket i denne størrelsesorden. – En slik forutsetning er helt urealistisk, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. – Realistisk sett vil den faktiske inntektsveksten for jordbruket ikke bli større enn 6.000 kroner pr. årsverk, sier Furuberg.
Staten kommer jordbruket noe i møte når det gjelder velferdsordningene, men responderer overhodet ikke på jordbrukets krav om at det ikke skal være samordning mellom NAV-regelverket og regelverket for sjukepengeordningen i jordbruket. Dette rammer i dag spesielt kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel og også bønder som har lønnsinntekt fra et annet yrke.
Norsk Sau- og Geit.
Skuffende, men ikke uventet
Dette var nok som forventet etter statsråd Jon Georg Dales klare signaler om kutt i tilskudd til saueholdet tidligere denne uka, er styreleder Kjell Erik Berntsens umiddelbare kommentar på tilbudet staten i dag la fram til årets jordbruksforhandlinger. Dette vil i hvert fall ikke gjøre noe i riktig retning for å tette det store inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper.
For saueholdet på landsbasis tilsier kravet en inntektsøkning på 7.300 kr pr. årsverk, mens tilbudet gir 400 kr pr årsverk.
Geitmelkproduksjonen vil med kravet få en økning på 40.400 kr pr årsverk fra 2018 til 2019, mens tilbudet her legger opp til en heller beskjeden økning på 2.800 kr pr. årsverk.
Med den vanskelige markedssituasjonen sauenæringa nå er inne i har det fra begge hold vært sterke signaler på at det ville være krevende å gi noe særlig i årets forhandlinger. Norsk Sau og Geit har forholdt seg til dette og vært beskjedne i årets innspill til avtalepartene på forhånd. Vi ba ikke om særlige tilføringer utover litt på beitetilskuddene i år, men vi signaliserte klart at det at det ikke burde legges opp til reduksjoner eller omdisponeringer mellom ulike tilskuddsordninger, sier Kjell Erik Berntsen.
Vi føler nok at landbrukets forhandlingsutvalg har tatt hensyn til dette, mens staten foreslår å redusere dyretilskuddet med 5 kr pr dyr og kvalitetstilskuddet på lammeslakt med 50 pr slakt. Statens framlegg om å øke bunnfradraget med 2.000 vil også ramme de minste brukene mest.
Vi merker oss imidlertid at staten foreslår en liten økning på utmarksbeitetilskuddet, noe som har vært og er et av Norsk Sau og Geits hovedinnspill hvert år. Her forslo landbrukets forhandlingsutvalg ingen endring og det var nok litt skuffende sett fra vår side, påpeker Kjell Erik Berntsen.
Også for geiteholdets del er det svært beskjedne tilbud fra statens side, og det er verdt å merke seg at det her er svært stor avstand mellom kravet og tilbudet.
Norsvin
Norsvin er positive og forventningsfulle til følgende setning i tilbudet fra staten om markedsregulering på svin: “På bakgrunn av dette foreslår statens forhandlingsutvalg at partene i forhandlingene drøfter tiltak som kan bidra til å håndtere den aktuelle markedssituasjonen.” Norsvin mener at dette er en åpning som er svært viktig spesielt sett i lys av siste prognose med svært stor overproduksjon.
For grisen er det som forventet ingen endring i målpris og en forventet økning i kraftfôrpris på 4,5 øre. Dette betyr at isolert sett kommer grisen dårlig ut. Det ser ikke ut til å være noe tilskudd til omlegging til SPF, dette er svært skuffende. Videre er det positivt at man velger å øke avløsertilskuddet. Det ser ikke ut til å være noen andre endringer i tilbudet som påvirker svineproduksjon.
Økologisk Norge
Økosatsing på vent
– Utrolig at Staten i sitt tilbud ikke benytter seg av markedsmulighetene og potensialet som ligger i å styrke det økologiske landbruket, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge.
– Regjeringens tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør i dag, er beskjed om at økosatstingen i Norge er satt på vent, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge. – Det vil bety økt import av økologiske matvarer. Vi ser ikke det som noen ønskelig utvikling, sier Solberg og viser til den svenske regjeringens opptrappingsplan.
Svenskene satser
– Svenske myndigheter har vist at en ved målrettet satsing og involvering av aktørene i hele verdikjeden kan få til et solid økoløft, framholder Solberg. – Der har regjeringen sett markedspotensialet og miljøgevinsten økologisk landbruk gir og legger opp til en opptrappingsplan der det økologiske arealet skal økes fra dagens 18 % av totalarealet til 30 % i 2030.
Det offentlige forbruket av økologiske matvarer skal økes fra dagens 35 % til 60 % i 2030. Det er laget en tiltaksplan for å nå målet med evaluering i 2022, 2026 og 2030. Aktører i hele verdikjeden er involvert for å sikre at produktene finner veien fra bonde til forbruker.
Taper markedsmuligheter
Mens den svenske regjeringen benytter seg av markedsmuligheten økologisk landbruk gir, setter den norske regjeringen altså økosatsingen på vent. Med den sterke veksten vi har sett i omsetningen av økologisk mat, 120 prosent salgsvekst de siste fem årene, betyr regjeringens tafatte tiltak for å styrke den norske økoproduksjonen bare flere tapte markedsmuligheter for norsk landbruk.
Håper på Stortinget
– Tiltakene i regjeringens tilbud til jordbruket er bare småjusteringer og ikke noe signal om en offensiv satsing. Her må vi bare vente og håpe at Stortinget viser vilje til å satse mer offensivt, sier Solberg.
Ny strategi for økologisk produksjon og forbruk skal legges fram for Stortinget sammen med resultatet av årets jordbruksforhandlinger.
Norsk Gartnerforbund
I tilbudet fra staten er grøntsektoren prioritert på flere områder. – Vi må si oss godt fornøyd med tilbudet som ble lagt frem i dag, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.
I dag kom statens tilbud i årets jordbruksoppgjør, en drøy uke etter at jordbrukets krav ble overlevert staten. Staten tilbyr jordbruket 1 milliard i årets oppgjør, og halverer nesten bøndenes krav.
Prioriterer grønt
Statens forhandlingsutvalg har prioritert grøntsektoren høyt og foreslår å styrke grunnlaget for økt produksjon av frukt og grønt gjennom satsing på forskning, utvikling og rådgivning, samt styrking av produsentøkonomien.
Statens forhandlingsutvalg foreslår blant annet:
-Å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 3,0 prosent, og en økning i målpris for potet med 25 øre per kilo.
-En helhetlig og samordnet innsats for utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi i landbruket. Dette vil være et viktig tiltak også for grøntsektoren. Hovedsatsingen legges til Verdiskapings-programmet for fornybar energi i landbruket.
-Styrking av utvikling av plantemateriale, støtte til energirådgivning, økt ramme for handlingsplan for plantevern med tiltak for avdrift, støtte til miljø og klimateknologiutvikling bla kjølelager, drenering, økologisk produksjon innen grøntsektoren.
-Det settes ned en hurtigarbeidende gruppe for å få på plass gartneropplæring. Staten viser til at det er viktig å ha gartnerutdanning for voksne og mener dette bør innarbeides i den nasjonale modellen for voksenagronom.
-Avløsertilskudd ved sykdom for veksthusprodusenter ikke lenger bare skal gjelde veksthus med varme , men omfatte alle med produksjon i sykeperioden.
CO2 avgift på gass
I Regjeringsplattformen står det: «Ha sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor». Dette inkluderer også jordbruket. Statens forhandlingsutvalg mener allerede iverksatte virkemidler og tiltak bør videreføres og utvikles, og at utvikling av kunnskapsgrunnlaget må prioriteres høyt. Og at det er viktig å fremskaffe bedre kunnskap om effekter, kostnader og konsekvenser av eksisterende og eventuelle nye tiltak.
-Dette tolker vi også å omfatte CO2-avgift på gass til veksthus, sier Katrine Røed Meberg.
I Statens tilbud heter det «Med utgangspunkt i utfordringene innføringen av CO2-avgift kan medføre for gartnernæringen, legger Statens forhandlingsutvalg til grunn at prosjekter innenfor gartnernæringen skal prioriteres».
-Vi følger opp saken videre, sier Meberg.
