Økologiske matvarer
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Uenighet om nytt mål for økologisk jordbruk.

2. mai 2018

Jordbruket krever at det skal bli lettere å legge om til økologisk jordbruk, gjennom å gi et arealtilskudd på 150 kr. pr. dekar i første karensår. I tillegg kreves det en økning i arealtilskuddet til økologisk grovfôrareal på 25 kr. pr. dekar og en økt prisnedskriving på 20 øre pr. kg. økologisk korn. Økologisk Norge er fornøyd med kravet, men er sterkt kritisk til det nye målet for økologisk produksjon som foreslås. 25 prosent vekst i areal og forbruk innen 5 år er det nye målet jordbrukets forhandlingsutvalg går inn for.

En rapport fra Landbruksdirektoratet viser at i 2017 var 4,4 prosent av landbruksarealet økologisk drevet, i tillegg var 0,4 prosent i karens, det vil si under omlegging til økologisk. Når det gjelder forbruk utgjør økologiske matvarer knappe 2 prosent av total omsetning i dagligvarehandelen. Det er stor forskjell i andelen økologisk blant de forskjellige matvaregrupper. Desidert største andel har barnemat med 33 prosent, deretter følger egg med 9 prosent og frukt og grønt med 4,5 prosent. Lavest andel har kjøtt med 0,5 prosent.


Mål for produksjon og forbruk
Regjeringen skal legge fram en strategi for økologisk jordbruk i løpet av våren, og i en arbeidsgruppe som har gitt innspill til strategien har faglaga og Økologisk Norge lagt vekt på at -Strategien må ha et konkret mål for både produksjon og forbruk. Det er dette målet som faglaga nå konkretiserer i sitt krav i jordbruksforhandlingene: «Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår et produksjonsmål for økologisk areal på 25 prosent vekst innen 5 år, og tilsvarende vekst av forbruk av norskprodusert økologisk vare. For å bidra til økt forbruk og mer stabil etterspørsel, mener forhandlingsutvalget det må settes krav til det offentliges innkjøp av norske økologiske produkter.»
Dette målet syns Økologisk Norge (tidligere OIKOS) er altfor tafatt. Styreleder Jostein Trøite skriver følgende i et innlegg til Landbruk24:


Gode krav, men tafatt målsetting om økologisk landbruk
Faglaga i landbruket har i sine krav til Jordbruksforhandlingene mange tiltak som kan føre landbruket i en mer miljøvennlig retning. Økologisk  Norge støtter de ulike tiltak for en  klimavennlig  matproduksjon. De spesielle tiltaka for små og mellomstore bruk kan også være med og gjøre overgangen til økologisk produksjon lettere. Kravet om støtte til bevaringsverdige storferaser kan gi et bedre mangfold i husdyrholdet og dyr som bedre kan utnytte lokale beiteressurser. En støtte til produksjon av erter og proteinvekster vil bidra til mindre avhengihet av importkraftfor.  Belgvekstene har, evne til å ta opp nitrogen fra lufta, det kan redusere bruk av kunstgjødsel. Når det kreves bedre støtteordninger for beitebruk og grovforproduksjon, er det i samsvar med krav fra Økologisk Norge.

 

Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag følger også godt opp de spesielle krava for økologisk landbruk. De har forståelse for økologisk landbruk sin rolle som spydspiss for et mer miljøvennlig landbruk. De ser også de tydelige signalene i økt etterspørsel etter økologiske matprodukter. Det er da en logisk konsekvens at de fremmer økt støtte til de som ønsker å legge om produksjon til økologisk drift. I Økologisk Norge sine innspill til partene i jordbruksforhandlingene, ble økt arealtilskudd til grovfor tatt opp. Dette for å styrke bruken av grovfor i forhold til kraftfor for drøvtyggere. Dette har faglaga fulgt opp til en viss grad. Behovet for økologisk korn i Norge er stort, og Økologisk  Norge er glad for at dette også er med i kravet.

Det er fortsatt stort behov for forskning og utviklingstiltak i økologisk landbruk. Nå går deler av midlene til «Foregangsfylkene». Faglaga krever at de totale bevilgningene opprettholdes, og at de oppgavene de har hatt må videreføres. Økologisk Norge mener at når en ser på  økologisk landbruk som et steg mot et mer miljøvennlig landbruk , burde bevilgningene til forskning og utviklingsprosjekt økes , men er fornøyd med at faglaga i det minste ønsker å beholde bevilgningene på dagens nivå, og at en eventuell avvikling av «Foregangsfylkene» ikke er et sparetiltak.

Stortinget har bedt om at departementet kommer tilbake med konkrete mål for økologisk landbruk. Ut fra det som ellers står i krava fra faglaga om verdien av økologisk landbruk og økende etterspørsel, er det merkelig at de foreslår en målsetting om 25% økning av økologisk areal og forbruk innen 5 år. Etterspørselen har økt med over 30% bare de 2 siste åra. En så marginal målsetting som det faglaga her foreslår, vil føre til økt import og mindre sjølforsyning av økologisk mat. Det er stikk i strid med det som ellers er målsettingen. For å bidra till økt forbruk og mer stabil etterspørsel, mener faglaga at det må settes krav til det offenliges innkjøp av norske økologiske produkter.

Det er et paradoks at Jordbruksverket i Sverige samme dag presenterer et forslag om at 30% av jordbruksarealet i Sverige skal være økologisk i 2030. Jordbruksverket er den svenske regjeringen ekspert- og forvaltningsmyndighet innen jordbruk, fiske og landsbygdutvikling. Forslaget er utarbeidet i samarbeid med en arbeidsgruppe fra matvarekjedene.

Økologisk Norge forventer at det settes tydelige og større mål for økologisk landbruk , og at det følges opp med handlingsplaner og  nødvendige tiltak for å nå disse måla