Kjersti Hoff innledet i dag årsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Der sa hun at det ikke er ansvarlig å presse bøndene til å bli så store at de blir avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Hun forsvarte også at laget valgte å undertegna årets forenkla jordbruksavtale.
Her er utdrag av talen. Du kan lese hele talen her
En utvikling fra familiejordbruk til entreprenørjordbruk i alle sektorer.
Vi har fått en utvikling fra familiejordbruk til entrepenørjordbruk og vi har fått noen problematisk store potet-, grønnsak – og bærprodusenter. Det er store arealer, mye leiejord, mange lavtlønnede gårdsarbeidere og enda flere sesongarbeidere – flydd inn fra lavinntektsland.
Vi ser den samme utviklingen i alle jordbrukets produksjoner og de drastiske endringene som ble gjennomført av Sylvi Listhaug i 2014 har festet seg og gir konsekvenser – alvorlige konsekvenser.
Ikke ansvarlig
-Det er ikke ansvarlig å presse fram så store enheter at de som driver er helt, helt avhengig av ekstra arbeidskraft fra utlandet.
-Det er ikke ansvarlig å la rovdyr ta over utmarka.
-Det er ikke ansvarlig å øke importen av ost som vi fint kan produsere i Norge
-Det er ikke ansvarlig å holde prisen på kraftfôr så lav at gras og bønder i distriktene – der det virkelig ikke kan dyrkes noe annet, blir utkonkurrert.
-Det er ikke ansvarlig å si at heltidsbonden er viktigere enn deltidsbonden og mangesysleren.
-Det er ikke ansvarlig å gi så gode tilskudd til grasdyrking i kornområdene at gras i distriktene blir for dyrt.
-Det er ikke ansvarlig å svekke norsk sjølforsyning med økt import av mat og fôr.
Forenkla jordbruksforhandlinger
Faglagene hadde ambisjoner om å kunne ta ut høyere målpriser, men så kom konsekvensene av Covid-19. 24. april kom Statistisk Sentralbyrå med rapporten «Konjunkturtendensene for Norge og utlandet». Arbeidsledigheten var sterkt stigende og det var overbevisende beregninger som viste at mange mennesker i Norge ville få sterkt redusert inntekt. Forhandlingene endret seg og vi forsto at Finansdepartementet ble mer bekymret for økte priser framover. 1,7% ble et begrep som vi har sett i lønnsoppgjørene i hele høst.
Norsk Bonde og Småbrukarlag hadde da to muligheter: Enten bryte forhandlingene eller å forsøke å få mest mulig utover prisvekst. Styret valgte å bli i forhandling, og vi fikk en beregna prisøkning på 300 millioner kroner og 350 millioner på økte overføringer.
Jeg vet at flere av dere mente vi burde fått mye mer ut av årets avtale. Det var også vårt mål og ønske. Vi er og skal være utålmodige når bonden og småbrukerens inntekt er slik den er. Men i våres – to måneder inn i en pandemien, så vi ingen mulighet til å få mer enn det Staten la på bordet. Så vet ingen om vi kunne fått mer hvis faglagene hadde blitt enige om å forhandle nå i høst i stedet for i mai, men jeg tror ikke det. Etter de forenklede jordbruksforhandlinger i juni kom Budsjettnemda for jordbruket med tall for inntektsvekst i jordbruket med 6 prosent fra 2018 til 2019, mens det budsjetteres med en økning på om lag 16 ½ prosent fra 2019 til 2020. Da har de lagt inn økning i produksjon, bedre markedsbalanse, stor reduksjon i kostnader til diesel, strøm og renter og økt inntektsverdi av jordbruksfradraget. Så vil tida vise hva det blir.
Vi skal være tøffe i forhandlingene, men – det er mellom forhandlingene vi kan drive påvirkningsarbeid og synliggjøre politikk. Det synes jeg vi har starta bra i år. Det har vært gode utspill om kvotetak for både ku- og geite mjølk, produksjonsmåter, investeringsmidler og inntektsutjamning. Det utfordrer og gir gode tilbakemeldinger fra bønder i begge faglaga. Dermed er vi i gang med vår vei til jordbruksforhandlingene 2021.