SV har presset regjeringspartiene hardt i forhandlingene på Stortinget om jordbruksavtalen. Men flertallet er trolig i boks uansett.
– Det er fortsatt en stund til i morgen. Mye kan skje, sier Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.
SV-nestlederen har gått høyt på banen i forhandlingene på Stortinget om jordbruksavtalen, som på grunn av priskrisen landet på rekordhøye 10,9 milliarder kroner.
Onsdag formiddag avgir næringskomiteen på Stortinget sin innstilling i saken.
Avtalen er framforhandlet mellom regjeringen og bondeorganisasjonene, men i et intervju med Nationen i forrige uke minnet Fylkesnes om at regjeringen også må ha flertall for den på Stortinget. SVs hovedkrav for å støtte den har vært justeringer for å redusere støtten til importfôr.
Men presset kan være forgjeves. Nå signaliserer nemlig Venstre, KrF, MDG og Rødt alle at de er innstilt på å støtte avtalen i Stortinget. Dermed har regjeringen i utgangspunktet et bredt flertall bak seg – også uten SVs støtte.
Fylkesnes viser for sin del til budsjettavtalen som SV inngikk med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fjor høst. Der forpliktet de tre seg til at de ikke skal «danne andre flertall som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser utover avtalt budsjettenighet i 2022».
– I utgangspunktet så skal ikke regjeringen, og heller ikke SV, danne noen flertall med andre partier på budsjett, sier Fylkesnes til NTB.
Jordbruksavtalen har budsjettkonsekvenser både for 2022 og for 2023.
Hva partiene til slutt blir enige om, er ennå ikke endelig avklart. Forhandlingene kan i prinsippet fortsette helt til saken kommer opp til behandling i plenum onsdag neste uke.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier hun ikke vil forskuttere Stortingets behandling av saken, men at hun håper avtalen går igjennom.
– Det er en særdeles viktig avtale for norsk landbruk, så jeg håper det blir flertall for den i Stortinget, sier Borch til NTB.
Hun kommer samtidig med en advarsel mot å endre på en enighet som bøndene selv har forhandlet fram.
– Hvis man ikke hadde hatt forhandlingsinstituttet, så hadde dette vært en del av budsjettprosessen, påpeker Borch.
– Vi ønsker å slå ring rundt forhandlingsinstituttet. Derfor håper jeg at vi får igjennom en avtale, sier hun.
KrF-leder Olaug Bollestad – som var landbruks- og matminister i forrige regjering – sier at også KrF er opptatt av å beholde forhandlingsinstituttet. Derfor vil partiet stemme for avtalen.
– Det SV gjør nå, er med på å sette dette i spill, advarer hun.
Også Venstre slutter seg til, bekrefter stortingsrepresentant Alfred Bjørlo.
– Vi er i en kritisk tid for norsk landbruk. Det er framforhandlet en avtale som begge faglag har tilrådt. Da skal det veldig mye til for at Stortinget sier nei og avviser den avtalen. Det vil det være veldig vanskelig for Venstre å være med på, av respekt for landbruket, sier Bjørlo til NTB.
Han vil likevel forsøke å få flertallet med seg på å ta initiativ til en ny stortingsmelding om landbruk.
– Vi ønsker å starte arbeidet med å snu supertankeren norsk landbruk i retning av en mer bærekraftig og grønn framtid.
Geir Jørgensen fra Rødt mener jordbruksoppgjøret ikke gir det retningsskiftet han hadde ønsket seg.
– Derfor leverer vi inn egne forslag, blant annet om forbud mot kjøp og salg av melkekvoter og et øvre tak på 500.000 liter for melkebrukene. Vi kan ikke leve i en situasjon der det sentraliseres mer og mer, sier han.
Men til sjuende og sist vil ikke Rødt velte forhandlingsresultatet.
– Vi er mellomfornøyd, sier Jørgensen.
– Men vi har en enighet i forhandlingene. Vi skal ikke underkjenne hele årets oppgjør når organisasjonene ikke går til brudd. Den respekten tror jeg vi skal ha for faglagene og landbruket.
(©NTB)
