I et brev til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver TYR at de er misfornøyd med den jordbruksavtalen som ble inngått i forrige uke. De stiller spørsmål om hvilken strategi faglaga har valgt.
Her er utdrag av brevet som er underskrevet av Erling Gresseth styreleder i Tyr
Alle i norsk landbruk har stor forståelse for den situasjonen Norge og resten av verden er i knyttet til koronasituasjonen, men det blir feil å inngå en avtale som skaper ytterligere frustrasjon for de som skal produsere mat med basis i norske grasressurser. Norske bønder er allerede hardt presset gjennom kostnadsøkninger og reduserte inntekter.
Når en ser på hva som ble det endelige resultatet med at det bevilges 350 millioner kroner over budsjettet , må en stille spørsmål om hvilken strategi faglaga har valgt når dette blir resultatet.
Norge er et grasland og er helt avhengig av å produsere mat på de ressursene som dette gir. Det er derfor med undring at en ikke har valgt en annen strategi i årets oppgjør knyttet til de grasbaserte produksjonene.
Med dette resultatet er vi redd for både økt gjengroing og dårlig rekruttering til grasbaserte produksjoner.
I disse koronatider hadde faglagene muligheten til å sette økt sjølforsyningsgrad på dagsorden, samt verdsette den jobben som de grasbaserte produksjoner gjør for økt matsikkerhet og beredskap. Norsk sjølforsynigsgrad av norsk storfekjøtt har vært mellom 80-85 % de siste 15-20 årene. Å gi et ekstra løft for den jobben disse bønder gjør også i unntaksåret 2020 er kun småpenger når en ser hvor viktig bondens arbeide er i disse koronatider.
Er det slik at bondens arbeid og innsats er noe som vi verdsetter i takketaler, men når det skal deles ut kroner og øre for den jobben som gjøres, er dette fraværende. Det ser ut som de mål som Stortinget har satt til økt produksjon på norske ressurser i liten grad har hatt fokus i årets oppgjør. Avtalen burde i det minste gi kompensasjon for kostnadsveksten som norsk landbruk har hatt de siste årene når en vet at det i samme periode har vært en reell inntektsnedgang.
Det går heller ikke fram av protokollen at det skal gjennomføres justeringsforhandlinger. Er dette en bevisst handling eller er det en forglemmelse? Uansett er det sterkt beklagelig at dette ikke er tatt med i protokollen. Dette medfører at de som sliter med å betale låneavdrag og økte kostnader, må vente til mai 2021 for å få avklaring på om det er verdt å fortsette å produsere mat på norske ressurser.
Håper faglaga har gode svar på hvorfor ikke verdsetting av bondens arbeid er mer synlig i årets forenkla oppgjør. Det som burde vært brukt som et positivt element for norske bønder ser heller ut til å bli brukt som et motargument i 2020.
