TYR som avls- og interesseorganisasjon så med spenning fram til statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Etter å ha lest tilbudet fra staten, er det med stor skuffelse å registrere at tilbudet for ammekunæringen ikke gis samme mulighet for økonomisk utvikling som andre produksjoner det er naturlig å sammenligne seg med. Det uttaler TYR i en pressemelding.
TYR er redd for at den optimismen som er skapt i næringen de siste årene, med statens tilbud for ammekunæringen, igjen vil føre til svekket sjølforsyningsgrad av norsk storfekjøtt. Det er positivt at det gis økt støtte til kornproduksjon og på den måten bidrar til en god kanaliseringspolitikk. I den sammenheng er det viktig å ta hensyn til at en utnytter de marginale arealer i kornområdene til grasproduksjon.
Beitetilskudd
TYR mener at beitetilskuddet må økes både for innmark og utmarksbeite.
Driftsvansketilskudd
Staten har i prinsippet akseptert driftsvansketilskudd knyttet til arealets størrelse og utforming. Da burde det og være naturlig at det ble en egen ordning, uten å legge dette inn i eksisterende ordninger. Uten egen ordning vil dette bli for generelt og lite målrettet.
Økt støtte til TYR som avlsorganisasjon
Økt antall ammekyr er løsningen for økt sjølforsyningsgrad av norsk storfekjøtt. TYR har det nasjonale ansvaret for kjøttfeavl. Avlsarbeidet har vært avhengig av dugnad fra noen få bønder. Norsk avl på kjøttfe har sin basis i å avle fram dyr med stor grovfôropptakskapasitet og fôrutnyttelse med basis i norske ressurser. GS-prosjektet (geonomisk seleksjon) er nå satt i gang. Det er svært skuffende at staten kun har funnet rom for å øke potten med 100 tusen kroner.
Inkonsekvent politikk
Det er en uttrykt politisk målsetting at grasressursene i dette landet skal utnyttes. Storfe både som melkeku og ammeku, bør begge være naturlig å gi støtte til vekst i disse områdene. Det er derfor inkonsekvent å gi ekstra stimuli til melkeku, 15-30 kyrs bruk, uten at det gis tilsvarende stimuli til ammeku med samme inntektsmuligheter. For ammeku er det da snakk om bruksstørrelse fra 30-60 kyr, da inntekten kommer kun fra kalven. Uten økning i husdyrstilskudd eller driftstilskuddet blir produksjonen ytterligere svekket og en vil ikke få vekst i ammekutallet i takt med nedgang i melkekutallet. Grovfôr og beite har vært og skal være grunnlaget for norsk storfekjøttproduksjon.
Fravær av analytisk tenking
Selv om det er gitt uttrykk for usikkerhet knyttet til vurderinger rundt storfe og mordyrtall i framtiden, hadde en forventet en grundigere vurdering og analyse knyttet opp mot utviklingstrendene i melkemarkedet. Dette er beklagelig sett i relasjon til en import på 215 000 tonn storfekjøtt i graslandet Norge siden år 2000. Den største skandalen i norsk landbrukshistorie.
Mangel på tiltak.
Ikke nødvendig økonomisk tilpassing og økonomisk utvikling TYR er klar på at både den spesialiserte storfekjøttproduksjonen og melkeproduksjonen er nødvendig for å bidra til sjølforsyningsgraden av storfekjøtt. Det må derfor være en sammenheng i styrkingen av økonomien i begge produksjonene. Med sannsynligheten for et mindre behov for melk og melkeprodukter, er det avgjørende for norsk landbruk at antall storfe øker i ammekunæringen. Uten balansert økonomisk utvikling både for ammeku og melkeproduksjonen, er vi redd for at dette medfører mindre interesse for ammeku. Dette kan ha som konsekvens ytterligere økte priser for melkekvoter. Med statens tilbud vil det i realiteten bli en svekket økonomi for referansebruk nr 8 som allerede har et vesentlig lavere vederlag enn referansebruk nr 1.
Kvalitetstillegget – og rasen Tiroler Gråfe
Det er gledelig at staten nå har tatt hensyn til argumentene fra TYR med å fjerne kravet til fett i grunnlaget for kvalitetstillegg som ivaretar rasene Angus og Hereford. TYR er og fornøyd med at rasen Tiroler Gråfe nå er definert som ammeku på lik linje med andre ammekuraser.
Konklusjon:
Det er svært skuffende av staten å legge fram et tilbud som direkte og indirekte ikke stimulerer til videre satsing på norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua. I forhandlingene må det gis økte satser for tilskudd husdyr og eller driftstilskudd. Det må forhandles fram bedre ordninger knyttet til beitetilskudd, driftsvansketilskudd og økt støtte til avlsorganisasjoner. Hvis statens tilbud blir det endelige resultatet, så er TYR som organisasjon sterkt bekymret for at den optimismen som er skapt de siste årene, igjen vil føre til negativ utvikling knyttet til sjølforsyningsgraden av norsk storfekjøtt
