I sin uttalelse til jordbruksoppgjøret foreslår TINE at 70 % av melkekvoten må selges til staten i en periode på to år, og at denne ikke skal selges ut igjen. I tillegg vil de at salg av melkekvote skal gjøres skattefritt i den samme perioden. Det er bortfallet av Jarlsbergeksport som er bakgrunnen for forslaget. TINE foreslår en økning i målprisen på melk på maksialt 3 øre pr. liter.
Tine skriver i sin uttalelse følgende i innledningen: Melkeproduksjonen står foran en betydelig volumtilpassing de neste to årene. Bortfallet av eksportsubsider fra 2021 vil bety et betydelig volumfall for kumelk. Befolkningsveksten er halvert siden 2015. Veksten i innenlands forbruk av ost har flatet ut. Importveksten drives av avstand mellom norsk melkepris og EU-melkepris. Både ku- og geitemelk rammes i tillegg av måltidsendringer, med færre brødmåltider, som gir lavere forbruk både av drikkemelk og brunost. En vegansk trend utfordrer også forbruket av meieriprodukter.
I sum gir dette en mer krevende tilpassing for melkeproduksjonen enn vi tidligere har lagt til grunn.
Målpris
Etter en samlet avveining anbefaler TINE at en fortsatt er svært varsom med økninger i målpris på melk. Behovet for å styrke konkurransekraften for norsk melk, slik at en kan vinne tilbake volumtapet som følger av eksportbortfallet, tilsier at en fram mot 2021 fortsatt har en prisvekst vesentlig lavere enn konsumprisindeksen. TINEs anbefaling er at målprisen ved kommende jordbruksoppgjør økes med maksimalt 3 øre pr liter melk. Samtidig bør en forsterke tiltak for å ta ut kvote gjennom tilbakeholdelse av statlig oppkjøpt kvoter.
Vi varsler samtidig at en i forbindelse med omstillingene som kommer må vente økning i omsetningsavgift og svekket produksjonsøkonomi.
Ekstraordinær kvotetilpassing
Bortfall av eksportsubsidier gir redusert produksjon av ost i Norge, og behov for en ekstraordinær kvotetilpassing. Det er behov for et samlet sett av tiltak. TINE mener det samfunnsøkonomisk mest effektive er å holde tilbake kvote fra bruk som avvikler sin produksjon, slik at reduksjon for gjenværende produsenter blir minst mulig. For å lette tilpassingen som følger av eksportbortfallet, foreslår vi følgende tilpasninger i kvoteordningen for melk:
– Kravet til salg av kvote gjennom den statlige ordningen fra 20 til 70 % i en periode på to år.
– Kvote solgt gjennom den statlige ordningen holdes tilbake både for ku og geitemelk
– Salg av kvote i denne perioden innvilges skattefritak
Båsfjøs.
Løsdriftskravet for gjenværende båsfjøs ble ved jordbruksforhandlingene 2016 utsatt fra 2024 til 2034. Det er innført krav om kompenserende tiltak for å ivareta hensynet til dyrevelferd i overgangsperioden. Dette inkluderer blant annet krav om kalvingsbinge. Kravene til beitebruk er også utvidet for de som fremdeles har båsfjøs etter 1. januar 2024. Hovedregelen er at storfe, i disse besetningene, skal få mosjon og bevegelse på beite i minst 16 uker i sommerhalvåret – mens kravet er minst 8 uker på beite for andre storfebuskaper. I tillegg skal dyr i båsfjøs ha mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.
TINE peker på at det er behov for en nærmere kartlegging og avklaring av praktiske og økonomiske forhold knyttet til disse kompenserende tiltakene, for å sikre forutsigbarhet i forbindelse med innføringen av disse kravene. TINE ber avtalepartene bidra til forutsigbarhet og klarhet i regelverket, slik at kravene ikke kommer uforberedt på bonden.
Målrettet bruk av investeringsvirkemidler, for å sikre fornyelse på små og mellomstore bruk, blir avgjørende for å sikre utnyttelse av fôrressursene og et landbruk over hele landet. En oversikt viser at 44 % av melkekyrne fortsatt er i båsfjøs, og den samme oversikten viser at 64 prosent av fjøsene er båsfjøs. Det er viktig for TINE og norsk melkeproduksjon at så mange som mulig av disse gårdsbrukene velger å fornye sitt driftsapparat og bli med videre som melkeprodusenter.
TINE ber om at melkeproduksjon fortsatt prioriteres med investeringsmidler for å sikre det langsiktige behovet for å tilpasse seg til framtidens dyrevelferdskrav