Fallende melkeforbruk, betydelig import av meieriprodukter og 200 millioner kroner i årlige særtilskudd til konkurrentene gjør at TINE må ta drastiske grep og iverksetter full gjennomgang av dagens anleggsstruktur. Arbeidet har allerede startet og konsernstyret har vedtatt å legge ned melkeproduksjonen ved meieriet i Ålesund fra juni 2023. Det skriver TINE på sine medlemssider.
I dag fikk de ansatte ved meieriet i Ålesund den tunge beskjeden om at produksjonen av melk blir flyttet til Tunga i Trondheim, mens produksjonen av ultrapasteuriserte produkter som desserter, sauser og iskaffe videreføres. Endringene innebærer at nær 30 medarbeidere mister jobben i Ålesund, mens det blir 10 nye årsverk på Tunga. Samtidig må TINE gjøre en grundig gjennomgang av hele sin anleggsstruktur fra sør til nord. Det settes nå i gang utredninger som involverer nær halvparten av anleggene.
— Det er aldri hyggelig å legge ned arbeidsplasser, men vi må gjøre alt i vår makt for å være konkurransedyktige. Vi er i en ond spiral som forverres av at konkurrentene våre mottar 200 millioner kroner i året i sentraliserende subsidier. Vi har flere mindre anlegg spredt ut over landet og med et synkende melkeforbruk, betydelig import, økende grensehandel og en tøff konkurranse i Norge som tilspisser seg, faller volumene – og det er ikke mulig å ta ned kostnadene tilsvarende. Vi er allerede der at vi må tilpasse oss denne virkeligheten, sier konsernsjef Gunnar Hovland.
Kjemper for et levende Norge
TINE eies av nesten 9000 melkebønder og er den eneste meieriprodusenten i Norge som sysselsetter i alle landets fylker. Selskapet har cirka 3 900 ansatte ved 34 anlegg i Norge.
— Vi kjemper for et levende Norge, for industriarbeidsplasser og for samfunnsoppdraget vårt som handler om å sikre matproduksjon i hele landet. Men vi står i en krevende situasjon, som vi må ta på alvor og tilpasse oss for å videreutvikle et effektivt, innovativt og fremtidsrettet samvirke og sikre verdiskapningen for den norske melkebonden. Det er først og fremst TINE sitt ansvar å gjennomføre, men skal vi lykkes er vi helt avhengig av å ha med oss politikere og beslutningstakere, fortsetter Hovland.
Særlig bekymret er Hovland for de konkurransepolitiske tilskuddene som ble opprettet for nær 20 år siden for å tilrettelegge for konkurranse i meierisektoren.
– Vi er glade for at vi har fått konkurrenter som står støtt på egne bein. Tilskuddene har gjort jobben sin når konkurrentene våre nå har fått nær halvparten av markedsandelene i de mest lønnsomme og sentrale områdene i Norge. Nå subsidierer ordningen det stikk motsatte av hva landbrukspolitikken skal realisere; nemlig bosetting i distriktene. Det er på høy tid at vi får konkurranse på like vilkår, slår han fast og viser til at Regjeringen har programfestet en gradvis utfasing av de konkurransepolitiske tilskuddene i Hurdalsplattformen.
Tillitsvalgte og ansatte bekymret
Konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen, deler konsernsjefens bekymring, og forteller at mange ansatte nå er redde for konsekvensene av en stadig større sentralisering av norsk melkeproduksjon.
–TINEs samlede produksjons- og industrivirksomhet, bidrar med over 20 milliarder kroner i verdiskapning i Norge – utenfor egen virksomhet. Dette skjer gjennom bosetting, kjøp av tjenester til gård og meierier, og andre ringvirkninger. Jeg håper virkelig at Regjeringen snart ser dette. Tillitsvalgte og ansatte ved meieriene, har gjentatte ganger minnet både lokale og sentrale myndigheter på dette. Det er skuffende at vi så langt ikke har blitt lyttet til, sier Johansen.
Han legger til at både ledelsen og tillitsvalgte nå vil arbeide tett sammen om både endringene som skjer i Ålesund, og de igangsatte utredningene rundt TINEs anleggsstruktur.
–Vi har tradisjon for å ivareta ansatte på en god måte i TINE, og det skal skje også framover, avrunder Hovland.
Videre prosess i TINE
Strukturprosjektene som er i gang er organisert med prosjektgrupper, referansegrupper og styringsgrupper. Når det foreligger en anbefalt løsning i de enkelte prosjekt blir dette framlagt for styret og det er styret som bestemmer den videre gangen og til slutt gjør endelig vedtak.
Årsaken er synkende melkeforbruk, økende import og konkurransen fra andre norske meierier.
– Det blir en ond spiral som forverres av at konkurrentene våre mottar 200 millioner kroner i året i sentraliserende subsidier. Vi er der at vi må tilpasse oss denne virkeligheten, sier Hovland til NTB.
Tine-sjefen ber politikerne fjerne tiltakene som ble innført for 20 år siden for å gi mindre meierier mulighet til å etablere seg. Nå går støtten til milliardvirksomheter som er godt etablert og med store meierier i tett befolkede strøk, ifølge Hovland.
Tines konkurrenter mener fortsatt meierkonsernet dominerer markedet og at tiltakene fortsatt er nødvendige.
Hovland sier det ikke er mulig å si nå hvor mange arbeidsplasser som kan bli borte.
Til sammen har Tine rundt 5.300 ansatte ved 34 anlegg.
Prosessen som varsles torsdag er ikke helt fersk. I 2019 vurderte Tine driften ved flere anlegg og varslet at opptil 400 ansatte kunne miste jobben. Som følge av prosesser som alt er i gang, legges meieriet på Voss ved nyttår, mens det har vært effektiviseringstiltak ved flere andre anlegg.
Ser på tilskudd som skal sikre konkurranse
Tines varsel om nedleggelser og oppsigelser kommer samtidig med at regjeringen har satt i gang i gang en evaluering av tilskuddene som konkurrentene Q-meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriene nyter godt av.
Nå er konkurrentene store nok til å stå på egne bein, er budskapet fra Hovland.
Han mener tiltakene ikke stemmer overens med det politiske ønsket om å ha landbruk i hele landet og viser til at Tine har et ansvar for å hente melk, ogforedle og distribuere meieriprodukter også i distriktene. Et levende landbruk og matproduksjon er også en viktig del av beredskapen, påpeker Tine-sjefen.
Han avviser at han bruker trusler om oppsigelser som et pressmiddel mot politikerne for å fjerne ordninger som konkurrentene nyter godt av.
– Det er en realitet, den aktøren som får subsidier, vil vinne konkurransen over tid. Når vi taper markedsandeler må vi avvikle anlegg og arbeidsplasser. Det er bare å løfte fram fakta, og det må politikerne tåle høre, sier han.
– Hvorfor er det konkurransesituasjonen her i landet dere løfter fram og ikke importen?
– Det handler om handelsavtaler og kryssbindinger vi har liten mulighet til å påvirke. Vi innser at det er et stort lerret å bleke, sier Hovland, som påpeker at dette er en felles utfordring for alle de norske meieriene. Det er særlig ost og melk med smak som importeres.
Konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen er enig med ledelsen i at det er behov for å gå gjennom hele anleggsstrukturen.
– Med bakgrunn den situasjonen vi står i, så er det dessverre nødvendig å se på alle muligheter og snu alle steiner for å styrke konkurransekraften til Tine totalt sett, sier han til NTB.
Han opplyser at det er mange tillitsvalgte som er koblet på prosessens ved de ulike anleggene.
– Vi får se hva utfallene blir etter hvert.
Han støtter Tine-ledelsens krav om at det må bli en slutt på tilskuddene til konkurrentene og tror ikke de ansatte opplever at trusler om oppsigelser brukes som pressmiddel.
– Jeg er ganske sikker på at de aller fleste ansatte i Tine mener at konkurranse må være på like vilkår og at det er ugreit at våre konkurrenter fortsatt skal få tilskudd for å konkurrere med oss når de har vært i markedet så lenge. Så jeg vil tro at de fleste ansatte ser sammenhengen, sier han.
(©NTB)
Faktaark
TINE har i dag 31 meierier, to sentrallagre og to terminaler. De fem prosjektene som nå er igang
omfatter 13 av disse anleggene med noe over 1400 årsverk.
Forsyning Nord-Vestlandet: Styret har allerede vedtatt å legge ned produksjonen av søtmelk i
Ålesund inklusiv plukklageret. Markedet på Nord-Vestlandet skal forsynes fra Tunga i Trondheim.
Anlegget skal ikke legges ned. UHT-produksjonen på anlegget styrkes. 30 medarbeidere i Ålesund
kommer på omstilling. Cirka 10 nye årsverk oppstår på Tunga.
Optimere Nord-Norge: Det er store avstander i Nord-Norge med tilhørende store
transportkostnader. I tillegg til lager på meieriet i Harstad har TINE terminaler i Tromsø og Bodø. Det
er spesielt terminalstrukturen som skal vurderes, men også generelt om potensiale for en smartere
logistikk i landsdelen.
Melkepulver: Tørking av melk er ett av reguleringstiltakene for å ta unna melk når det er mer melk
enn det som trengs i markedet. TINE har to anlegg som tørker melk til melkepulver: Brumunddal og
Sandnessjøen. På begge anleggene er tørkene gamle og det trengs fornying. Prosjektet skal utrede
fremtidig lokasjon for en ny tørke.
Optimere direkte sør: Dette er et område hvor TINE opplever stor konkurranse med tilhørende
volumnedgang. Siste 10 år snakker vi om en halvering av produksjonen. Det skal utredes hva som er
optimal struktur for søtmelk, fløte og syrnet, lagerdrift og distribusjon i Sør-Norge. Seks anlegg er
involvert: Frya, Oslo, Sem, Kristiansand og Sola.
Skiv/bit/riv: Heimdal og Klepp er hovedanleggene og håndterer mange oster og typer bearbeiding, så
som produksjon av ostebit, skivet og revet ost. Disse anleggene mottar større osteblokker fra
ysteriene for videre produksjon av forbrukerpakninger. Byrkjelo pakker egenprodusert ost til bit.
Først skal en se på kortsiktige forbedringsmuligheter innenfor dagens struktur, senere en vurdering
av framtidig driftsstruktur.
Etter hvert vil andre deler av industrien bli gjennomgått.
