Gimming, Fjelltveit og Bartnes
Ledertrioen i Norges Bondelag etter fjorårets årsmøte. Foto: Norges Bondelag

Styret i Bondelaget vil ha endringer i grunnlagsmaterialet

30. mai 2021

I sin innstilling til årsmøtet i Norges Bondelag går styret inn for at grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene skal endres. De vil at det blir «utreda og foreslått endringer i grunnlagsmaterialet som synliggjør de økonomiske realitetene næringsutøvere i jordbruket står overfor og gir et mest mulig korrekt bilde av jordbrukets kostnader og inntektsutvikling.«

Til årsmøtet som holdes 9. og 10. juni er det 4 fylkeslag som har sendt inn nesten likelydende saker der de ber om at Norges Bondelag skal arbeide for å endre grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene. I de innsendte sakene er det avkastning på egenkapital og kostnader til leie av jord og kvote som det konkret pekes på at må tas inn i grunnlagsmaterialet. Dette har også vært hovedkravet fra #Bondeopprøret.

I statens tilbud som nå er sendt til Stortinget foreslår regjeringen at det settes ned et utvalg, med følgende mandat: «Mandatet til et slikt utvalg bør være å drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med
lønn for arbeidstakere.»

Nå har styret i Norges Bondelag lagt fram  forslag til vedtak i sakene som er innsendt fra fylkeslagene.

I forslaget til vedtak skriver de blant annet:

Årsmøtet i Norges Bondelag peker på betydningen av at partene har et omforent tallgrunnlag til jordbruksforhandlingene. Grunnlagsmateriale må gi et mest mulig korrekt bilde av jordbrukets kostnader og inntektsutvikling. Tilliten til grunnlagsmaterialet er viktig også for forhandlingsinstituttet, der størrelse og innretning på næringsavtalen fastsettes. Politikk og virkemidler må utformes på et mest mulig korrekt grunnlag.

Årsmøtet i Norges Bondelag ber styret arbeide aktivt inn mot utvalget slik at det blir utreda og foreslått endringer i grunnlagsmaterialet som synliggjør de økonomiske realitetene næringsutøvere i jordbruket står overfor og gir et mest mulig korrekt bilde av jordbrukets kostnader og inntektsutvikling.

Årsmøtet i Norges Bondelag ber om at det jobbes for at dette grunnlaget skal innarbeides i grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene i 2022.

I saksutredningen forklares det nærmere hvorfor bøndene i dag ikke kjenner seg igjen i tallene i Totalkalkylen som brukes for å beregne inntektsutviklingen i jordbruket.

Jordleie

Omfanget at jordleie øker. Går vi tilbake til tidlig 90-tall da Totalkalkylen ble tatt i bruk i forhandlingene, lå andelen leiejord på rundt 23 %, og utgjorde 2,3 mill. dekar. Omfanget av jordleie er tilnærmet doblet siden den gang. I tillegg har jordleieprisene økt betydelig. Dette er en kostnadsutvikling som ikke fanges opp i Totalkalkylen, men som alle bønder som får sine rammevilkår fastsatt i jordbruksoppgjøret står overfor, merker på sin økonomi. Det oppfattes som uforståelig for de fleste bønder at Totalkalkylen, med den posisjon den har i jordbruksforhandlingene, ikke fanger opp denne kostnadsveksten. Dette forholdet bidrar i stor grad til å skape dårlig tillit til materialet.

Kvoteleie

Tilsvarende betraktninger kan gjøres for kvoteleie. På 90-tallet eksisterte ikke kvoteleie som en del av kvoteordningen for melk. Fra dette kom i 2009 og til i dag, er omfanget økt til å utgjøre 356 mill. liter. Om lag 1/3 av dette volumet leies ut fra foretak som ikke søker produksjonstilskudd. I tillegg har leieprisene steget mye, for så å flate ut i det siste. Som for jordleie oppfattes det som uforståelig for de
fleste bønder at Totalkalkylen, med den posisjon den har i jordbruksforhandlingene, ikke fanger opp denne kostnadsveksten.

Egenkapital

Siden 1993 har inntektsutviklingen i jordbruket blitt målt etter totalkalkylens normaliserte regnskaper. Resultatmålet partene har brukt har vært «Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk inkludert inntektseffekt av jordbruksfradraget». Dette er bestemt av Stortinget ved behandlingav flere jordbruksmeldinger.

Det har vært en formidabel utvikling i jordbruket fra 1993 og fram til i dag. Den gang lå det i gjennomsnitt i overkant av 1 mill. kroner i kapital pr foretak. I dag er kapitalen pr foretak 4 ganger så stor. Samtidig er arbeidsforbruket totalt i jordbruket på under halvparten av hva det var tidlig på 90-tallet. Vi ser det som viktig å kontinuerlig forbedre prinsippene i materialet, slik at en fanger opp utviklingen som skjer. På flere områder blir dette gjort av nemnda, men på noen områder mener vi materialet kan forbedres ytterligere. Et slikt område er å få utarbeidet resultatmålet «vederlag til arbeid», der egenkapitalen er gitt en forrentning. Dette ble gjort i Totalkalkylen fram til 1987. Egenkapitalen (etter historisk kost) ble da gitt en forrentning tilsvarende nominell lånerente. Inntektsutviklingen i jordbruket har Stortinget sagt skal sammenlignes med andre grupper i samfunnet. Lønnsmottakerne trenger ikke sette inn egenkapital for å heve inntekt. Det må bønder gjøre. At denne kapitalen må ha en positiv forrentning, da den har alternativ anvendelse, er rimelig å stille.

Kilde: Norges Bondelag