Storbritannia får egne kvoter for ost og potetprodukter

Norge, Island og Storbritannia er enige om en midlertidig vareavtale, som vil gjelde fra 1. januar og frem til frihandelsavtalen trer i kraft. Det etableres egne kvoter for Storbritannia på 300 tonn ost ( EUs WTO kvote reduseres tilsvarende) og 560 tonn bearbeidede potetprodukter.

Med den midlertidige vareavtalen videreføres den generelle markedsadgangen for varehandel. Det vil blant annet si at det ikke blir ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater det indre markedet midnatt 31. desember.

– Nå har vi sikret at varehandelen mellom Norge og Storbritannia fortsetter med samme tollsatser som i dag. Det har vært viktig for oss å jobbe for at denne avtalen ivaretar næringslivets umiddelbare behov for å unngå høyere tollsatser, mens forhandlingene om en frihandelsavtale fortsetter, sier næringsminister Iselin Nybø.

For handel med landbruksvarer innebærer avtalen at det legges til rette for videreføring av eksisterende handel mellom Norge og Storbritannia. Dette innebærer at de tollsatsene som anvendes ved import til Norge fra EU i dag, fremdeles vil gjelde Storbritannia fra avtalens ikrafttredelse. Tilsvarende vil Storbritannia anvende gjeldende EU-tollsatser overfor Norge. Dette vil gjelde både for basis landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer (protokoll 3-varer etter EØS-avtalen). Tollpreferanser gitt i de tre artikkel 19-avtalene etter EØS-avtalen (iverksatt 1. juli 2003, 1. januar 2012 og 1. oktober 2018) vil videreføres gjensidig.

Med noen få unntak skjer importen av landbruksvarer fra Storbritannia i dag utenfor importkvotene Norge har etablert med EU. Unntakene er ost, halvfabrikata til bearbeidede potetprodukter, egg, eplejuice og pølse. For å videreføre handelen for disse produktene er det i avtalen etablert fem importkvoter til Norge. For ost er kvotevolumet 299 tonn, og for bearbeidede potetprodukter 560 tonn. For de andre tre kvotene er det små volum. Norge vil for ost splitte opp WTO-kvoten til EU ved å etablere en egen andel på 299 tonn til Storbritannia innenfor kvoten. Det resterende kvantumet av WTO-kvoten vil forbeholdes EU27. Samlet ostekvote (WTO-kvote og bilateral kvote) til Storbritannia og EU27 vil da tilsvare dagens totale ostekvote til EU28 på 8400 tonn. Storbritannia oppretter tre tollkvoter for landbruksvarer til Norge; ost (513 tonn), fiskefôr (964 tonn) og mineralvann (3 000 liter)

-WTO kvoten det er snakk om er en kvote på 2 480 tonn som er forbeholdt EU, opplyser Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag til Landbruk24. Det betyr at det ikke blir økt osteimport av denne midlertidige avtalen.

Klokt å bruke nødvendig tid

– Da den midlertidige avtalen ble offentliggjort sa vi det var klokt av regjeringen å bruke den tiden som er nødvendig for å forhandle fram en avtale som ivaretar norske interesser på en tilfredstillende måte. Vi fryktet at Norge sto i fare for å haste fram en forhandlingsløsning for å komme fram til en løsning  til 1.1.2021 koste hva det koste ville, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag til Landbruk24.
– Vi mener alle innrømmelser som øker importen til Norge er krevende for landbruket, og må derfor ikke gis bort på varig basis, men som sagt var det klokt og nødvendig å forlenge avtalen på midlertidig basis, sier Hjørnegård.

Tragisk

-Det er tragisk at det nå åpnes for nye importkvoter fra England på mat vi kan produsere sjøl. Heldigvis er det ingen økning på ost da den tas fra EU-kvoten, men her har det vært en økning i flere omganger. Nå tilsvarer denne importen mjølk fra 600 gjennomsnittlige mjølkebruk i Norge, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff i en umiddelbar kommentar til Landbruk24.

Gjennom Covid 19 nedstengingen har vi sett et tydelig behov for å ha mest mulig sjølforsyning, derfor overrasker det oss stort at regjeringen på denne måten øker muligheten for import fra EU og Storbritannia samlet, avslutter Hoff.

Les mer her