Forhandlingene går denne uka inn i avsluttende runder og skal være ferdig til 17. mai. Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, mener det er ingen grunn til å lene seg tilbake og tro at årets jordbruksoppgjør er i havn selv om staten har lagt mer penger på bordet enn de siste fire årene. Det er fortsatt stor avstand både i total sum og i innretning av budsjettmidlene.

– Mens vi bønder jobber nesten døgnet rundt nå i våronna og andre folk kan kose seg med svidd grillribbe på terrassen eller utepils på Aker brygge, så sitter forhandlingsdelegasjonene våre i Landbruksdepartementet og kjemper for bedre betingelser for landbruket. Bedre inntekt, bedre muligheter til markedsbalansering, bedre velferdsordninger og en bedre fordeling av inntekt mellom store og små bruk, ulike distrikter og produksjoner.

Mikkelsen sier det har vært stor oppmerksomhet omkring oppgjørene med denne regjeringen fordi det forventes konflikt, men i år er det merkelig stille både i media og fra bøndene selv. – Har folk blitt blendet av at tallene er store i år? Vi er tilbudt 1 mrd kroner. Kravet er over 1,8 mrd. Forskjellen mellom krav og tilbud er omtrent den samme som for et par år siden da kravet var 900 mill og tilbudet 90 mill, sier han.

Han påpeker at det som er nytt i år er at begge parter i oppgjøret er enige om at det forventes stor kostnadsvekst i motsetning til de foregående årene. Mye penger skal på bordet innledningsvis for å dekke kostnadene før vi i det hele tatt kan diskutere inntektsøkning. Tilbudet er beregnet å skulle gi en inntektsvekst som er prosentvis lik med andre grupper. Med andre ord færre kroner enn andre grupper. Det er også lagt inn betydelige urealistiske inntektsmuligheter fra et marked i ubalanse slik at realistisk inntektsvekst med tilbudet bare er drøyt halvparten av det som hevdes fra staten.

– I fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag har vi regnet på hva vi får i inntektsvekst fra priser og tilskudd. Det viser seg at de største melkeprodusentene får nesten dobbelt så stor økning pr årsverk som de minste får, mens det i kravet er lagt vekt på at det er de mindre brukenes tur til å få mest denne gangen. Selv om melkeprodusentene på Vestlandet vil få en OK økning, ser vi også at andre produksjoner i vårt fylke vil få en reell nedgang i inntekt, sier Oddvar Mikkelsen.

Han er klar på at det er ingen grunn til å lene seg tilbake og tro at årets jordbruksoppgjør er i havn selv om staten har lagt mer penger på bordet enn de siste fire årene. Det er fortsatt stor avstand både i total sum og i innretning av budsjettmidlene.