Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Staten tilbyr 3,3 milliarder

15. mai 2023

Staten tilbyr 3,3 milliarder i årets jordbruksoppgjør. Med statens forutsetninger vil det redusere inntektsgapet med 40 000 kroner pr. årsverk til andre grupper.

Du kan se pressekonferansen her

Les hele tilbudet her

Ramme


Staten er enig med Bondelaget om forutsetningene bortsett fra at de legger inn en reduksjon i gjødselpris på 40 prosent, der Bondelaget regner med 30 prosent reduksjon.

Melk

Staten foreslår å øke målprisen med 28 øre pr. liter.
Foreslår å redusere kvotetaket til 750 000 liter for kumelk og 400 000 liter for geitemelk.
Melkekvote solgt til staten i 2023 foreslås inndratt, dette finansieres med omsetningsavgift.

Staten foreslår å øke kulturlandskapstilskuddet med 20 kr/dekar for alt areal.
Ingen endringer i arealtilskuddet til grovfôr og korn.

Korn

Kulturlandskapstilskuddet økes med 20 kr/dek, ingen endringer i arealtilskudd.
Staten forutsetter en reduksjon i gjødselprisen med 40 prosent.

Ammeku og sau

Ingen endringer i husdyrtilskuddet


Grønt

Foreslår å øke målprisene på frukt og grønt med 7,6 prosent.
Målprisen på potet foreslås økt med 42 øre/kg

Velferdsordninger

Økologisk

Det innføres et grunntilskudd på 40 øre/liter for økomelk.

 

Statens pressemelding

Staten la i dag fram sitt tilbud til jordbruket i årets jordbruksforhandlinger. Tilbudet er på 3,3 milliarder kroner. Med dette blir avstanden til andre grupper redusert med ytterligere 40.000 kroner per årsverk. I tillegg til vektlegging av økte inntektsmuligheter og tiltak for klima- og miljø, har staten valgt å styrke melkeproduksjon, grøntproduksjon, unge bønder, velferdsordninger og landbruk i Nord-Norge.

Norges og verdens matproduksjon har vært i en ekstraordinær situasjon de siste årene. Markedene for mat og energi er fortsatt i ubalanse og det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Den historiske kostnadsveksten fra 2021 og 2022 er dempet, men også for 2024 forventes økte kostnader på noen områder. Samtidig forventes kraftig nedgang i kostnader til gjødsel.

Avstand til andre grupper reduseres med 40.000 kroner

Statens tilbud vil gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 19 prosent, eller om lag 91 000 kroner per årsverk, fra 2023 før oppgjør, til 2024. Tilbudet legger til rette for at avstanden i inntekt mellom jordbruket og andre grupper reduseres med 40.000 kroner per årsverk. Tilbudet finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,3 milliarder kroner, og målprisøkninger på 732 millioner kroner.

– Staten legger med dette frem et meget godt tilbud, som viser en sterk prioritering av norsk jordbruk fra regjeringen. Dette gir muligheter for en betydelig inntektsvekst og er nødvendig for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og økt selvforsyning, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Staten er i all hovedsak enig med jordbruket om grunnlagstall og kostnadsberegninger som ligger til grunn for årets forhandlinger. Statens forhandlingsutvalg har lagt til grunn de samme tekniske forutsetningene som i kravet, med unntak av gjødselprisene, som anslår at prisene på gjødsel vil gå ned med 40 prosent. Det gir en redusert kostnad for jordbruket som er 360 millioner kroner lavere enn i jordbrukets beregninger.

Jordbruket har hatt en svakere inntektsutvikling, og andre grupper har hatt en sterkere lønnsvekst, enn det som var forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør. Staten er derfor enig med Norges Bondelag i at det er rimelig å legge inn 888 millioner kroner i kompensasjon for dette i årets jordbruksoppgjør. Dette er en særskilt prioritering i tilbudet.

– Klima- og miljø prioriteres høyt i tilbudet, og de målretta ordningene på dette området er økt betydelig. Staten har også i år prioritert budsjettøkninger fremfor økte priser. Det er viktig for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat, sier Søyland.

Statens tilbud vil isolert sett ha en effekt på matprisene på om lag 350 kroner i året for en gjennomsnitts husholdning.

Klima- og miljø

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, og jordbruksavtalen må vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Satsing på klima og miljø må inngå i de nødvendige avveiningene mellom de landbrukspolitiske målene.

Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket må prioriteres, samt oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, med en betydelig styrking av midler til vannmiljøtiltak. Statens forhandlingsutvalg foreslår å avsette 9 166 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2024, dette er 974 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2023.

Sterk prioritering av melkeproduksjon

Staten har prioritert melkeproduksjon høyt i årets tilbud med betydelig økning av blant annet distriktstilskudd for melk og husdyrtilskudd for melkekyr, samt økt målpris. Økning i investeringsmidler er også viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon.

Statens forhandlingsutvalg foreslår at produksjonstaket senkes til 750 000 liter for kumelk og 400 000 liter for geitemelk, og at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å avklare detaljene i nytt regelverk, herunder også konsekvensen for lokalforedlingsforetak.

Satsing på unge bønder

Stabil rekruttering av unge er nødvendig for å nå målene i norsk landbrukspolitikk. I statens tilbud prioriteres ordninger rettet mot unge næringsutøvere:

  • Styrking av investeringsvirkemidlene med 80 millioner kroner. Tilskudd ved generasjonsskifte videreføres og en særskilt innretning mot unge under 35 år.
  • Bedre velferdsordninger. Velferdsordningene utredes frem mot neste jordbruksoppgjør.
  • Avløserordningene styrkes.

Videreføring av Nord-Norge satsing

I fjorårets jordbruksoppgjør ble det satt av midler for å bremse den negative utviklingen i landbruket i nord. Satsingen skal bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Det er satt av 17 millioner kroner i årets tilbud for å videreføre dette. I tillegg kommer økte tilskudd og investeringsvirkemidler som direkte bidrar til å styrke produsentøkonomi og bondens evne til omstilling.  

Kilde: Pressemelding fra LMD