To ulver skutt i Rendalen
Foto: Statens Naturoppsyn / NTB scanpix

Staten tapte rettsak om ulvefelling

6. juli 2022

Vedtaket om å skyte ulvene i Letjenna-reviret, var ugyldig, fastslår Borgarting lagmannsrett. SV krever at regjeringen går gjennom rovdyrforvaltningen på nytt.

– Det er svært alvorlig at staten på feilaktig grunnlag har gitt tillatelse til felling av et fredet dyr. Regjeringen må nå ta en skikkelig gjennomgang av rovviltforvaltningen, for å sikre at rovdyrene faktisk får den beskyttelsen loven gir dem, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

Dersom ikke regjeringen selv sørger for en slik gjennomgang, vil SV fremme forslag om det, varsler han.

Oslo tingrett ga i fjor dyrevernorganisasjonen Noah medhold i saken mot staten etter vedtaket om lisensfelling av seks ulver i Letjenna-reviret i Elverum. Nå har Borgarting lagmannsrett kommet fram til samme konklusjon.

– Staten har dermed med ugyldig lovanvendelse, skutt kritisk truet ulv inne i ulvesonen der de skal være prioritert. Dommen gir kritisk truede dyr i Norge den rettsbeskyttelse de bør ha, og som staten systematisk har fratatt dem de siste årene, sier Noah-leder Siri Martinsen i en pressemelding.

Noah er også tilkjent 1 million kroner i sakskostnader, som kommer på toppen av sakskostnadene de ble tilkjent i tingretten.

Vurderer anke
Martinsen sier at Noah nå forventer at klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) nå forholder seg til rettens dom.

Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) sier departementet tar dommen «til etterretning».

– Vi vil nå lese dommen nøye og komme tilbake til spørsmålet om dommen skal ankes eller ikke, sier han i en kommentar sendt til NTB.

– Legger til grunn at staten anker
Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) har stått sammen med staten i ulverettssakene. I en pressemelding skriver de at deres klare oppfatning er at dommen er uriktig, «ettersom den er i strid med Høyesteretts avgjørelse i ulvesaken i fjor og i strid med Stortingets ulvepolitikk de siste 30 årene».

– Dersom dommen blir stående, er konsekvensen at ulvesonen er utviklet til et ulvereservat – stikk i strid med Stortingets uttalte vilje. Dommen er uriktig, og USS legger til grunn at staten anker til Høyesterett, skriver USS.

Norges Bondelag sier til NTB at de mener dommen i praksis gjør det umulig å regulere ulvebestanden.

– I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Byrdene av dette bærer befolkningen, lokalsamfunnet og beiteområdene inni og utenfor ulvesona, og dette vil på ingen måte bidra til å dempe konfliktnivået, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

– Stortinget vedtok i 2017 at ulvesonen ikke skulle være et ulvereservat, men at det fortsatt skal være mulig å drive næringsaktivitet basert på utmarksressursene. Dommen i lagmannsretten er et tydelig brudd med Stortingets vedtak. Den bør derfor ankes til Høyesterett, sier Gimming.

– For distriktene og for norsk landbruk vil det skape en helt uholdbar situasjon dersom dommen blir stående. Mange som bor og lever inne i ulvesona har allerede betalt en høy pris for ulveforvaltninga og i praksis er det ikke beitedyr igjen i disse områdene. Mangel på regulering vil føre til streifdyr som beveger seg ut fra sonen og til nye områder hvor det ikke er ulv til vanlig. Da vil denne belastningen gå utover mange flere, sier han.

Innfrir ikke kravene
Jakten på Letjenna-ulvene var spesielt omstridt, fordi de hadde tilhold innenfor ulvesonen. Her skal ulvene ha spesielt vern, og terskelen for å skyte dem skal være høy.

Departementet mente likevel det var riktig å felle dem og viste til en bestemmelse i naturmangfoldsloven som åpner for å ta hensyn til «offentlige interesser av vesentlig betydning». Dette handlet i stor grad om et ønske om å dempe den betente konflikten rundt ulven og skape tillit til rovdyrforvaltningen.

– Etter lagmannsrettens syn gir imidlertid departementet ingen relevant begrunnelse for hvorfor uttaket av Letjennareviret eventuelt skulle kunne ha en konfliktdempende virkning og skape tillit, heter det i dommen fra lagmannsretten.

Belastning
Mange av argumentene staten har gitt for å gi fellingstillatelse handler om belastningen folk opplever ved at det er vedtatt å opprette en ulvesone generelt, framgår det av dommen

Det er heller ikke nok å vise til at bestandsmålet som Stortinget har satt, er nådd.

Letjenna-ulvene hadde ikke angrepet beitedyr etter 2011-2012, ifølge det Miljødirektoratet har registrert, framgår det av dommen.

Lagmannsretten påpeker dessuten at partene er enige om at Letjenna -ulvene ikke utgjorde noen spesiell belastning sammenlignet med andre ulveflokker, verken når det gjelder jaktinteresser eller psykososiale forhold

– Lagmannsretten har kommet til at rettsanvendelsen i vedtaket er feil, og at vedtaket derfor er ugyldig, heter det i kjennelsen.

– Setter loven systematisk til side
Noah-leder Martinsen mener staten systematisk har tilsidesatt loven som skal beskytte truede dyr. Ifølge organisasjonen har staten gjort to nærmest likelydende vedtak etter at den godkjente fellingen av Letjenna-reviret.

Miljøpartiet De Grønne takker Noah for å ta kampen for ulvene.

– Dette gjennomslaget må sørge for at Barth Eide snur om forvaltningen av rødlistede arter i norsk natur. Sammen skal vi snu utryddingspolitikken til regjeringen, skrive nestleder Ingrid Liland i en epost til NTB.

– Det er tragisk å se at regjeringen verken er på jussens eller naturens side i denne saken. Vi kan ikke akseptere en forvaltning som baserer seg på feile premisser for natur og klima. Nedslakting av ulvefamilier skal ikke skje når ulvene har et sterkt vern i ulvesonen.

 

[email protected]