Slik kan melkeproduksjonen kuttes med 100 millioner liter.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal i løpet av denne måneden bli enige med staten om hvordan man skal redusere melkeproduksjonen med 100 millioner liter. Landbruk24 har sett på noen mulige alternativer.

I realiteten er det det to ting som skal avgjøres før 1. oktober. Hvor stor andel av kvoteomsetningen skal staten  kjøpe ut (betalt av melkeprodusentene gjennom omsetningsavgiften), og hva skal prisen på den statlige andelen være? Norges Bondelag har varslet at det de vil ta en del av reduksjonen med å bruke forholdstall på grunnkvotene. I tillegg ønssker Norsk Bonde- og Småbrukarlag å skjerme de første 100 000 liter på hvert bruk fra kutt i forholdstallet. 

Så er det sjølsagt et spørsmål om man skal diskutere den store elefanten i rommet, nemlig kvoteleie. Det er lite sannsynlig i og med at regjeringspartiene i en merknad til jordbruksoppgjøret skrev følgende: “Ordningen med kvoteleie av melk ble innført under den rød-grønne regjeringen i 2008. Flertallet registrerer at det kan bli utfordrende å gjøre endringer i denne ordningen uten at det påvirker forutsigbarheten for de som har tilpasset seg denne ordningen.»

I år ble det solgt drøye 50 millioner liter kvote, noe som gjør at ca. 10 millioner liter trekkes inn. Det vil koste 25 millioner kroner. Allerede fra 1. juli ble omsetningsavgiften økt med 10 øre pr. liter, noe som gir ca 75 millioner kroner, det betyr at man har ca 50 millioner “på konto” for å kjøpe opp kvote. Da gjenstår det 90 millioner som må fases ut. I og med at det ble solgt så mye kvote i år på grunn av usikkerhet rundt nytt regelverk, er det sannsynlig at det blir mindre salg de kommende åra. I disse alternativene forutsettes det at det selges 30 millioner liter pr. år.
I alternativene er det kun konsekvenser av å ta ut 100 millioner liter i året som er med, forholdstallet vil selvfølgelig avhenge av utviklingen i melkemarkedet her heime.

Alternativ 1. Fortsette med samme regelverk som i dag
Det vil si at de som selger kvote må selge 20 prosent til staten til en pris på kr 2,50, og at dette ikke selges ut igjen. Resten må tas med reduksjon i forholdstall. 

Alternativ 2. 50 % statlig kjøp til en pris på 12,50 kr. liter

Hvis man skal gjøre det interessant for de produsentene som vil slutte å selge i stedet for  å leie ut kvoten, må man øke prisen når man øker den statlige andelen. I dette eksemplet settes prisen på statlig kvote til 12,50 pr. liter.

Alternativ 3. 100 % statlig kjøp til en pris på 15 kr pr liter.

Forutsetter fortsatt at det blir solgt 30 millioner liter kvote pr. år. Her kan det bli en utfordring å følge opp føringene i fra jordbruksavtalen at kvoteregionenes andel av grunnkvote skal opprettholdes på omlag samme nivå.

Forutsetninger

Aktive grunnkvoter i 2019: 1 626 mill. liter
Statens andel av kvotesalg 2019: 10 mill. liter.
Disponibel kvote 2019: 1 594 mill. liter (forholdstall 0,98)
1 % forholdstall utgjør et volum på 12,5 mill. liter melk

Kilder: Landbruksdirektoratet, Norges Bondelag og Tine.