I sin tale til årsmøtet i Felleskjøpet Agri var styreleder Anne Jødahl Skuterud klar på at det ikke er Felleskjøpet eller bondens ansvar å finansiere beredskaplagring av korn. Hun forsvarte omreguleringen av Stavanger Havnesilo og sa at “profitten” skal brukes til å styrke kjernevirksomheten til Felleskjøpet Agri.
Her er et utdrag av årsmøtetalen om beredskapslagring:
I løpet av det siste året har vi svart ut en rekke spørsmål tilknyttet både beredskapslagring av matkorn, og ikke minst våre disposisjoner og bruk av Stavanger havnesilo.
Anlegget i Stavanger ble stifta i 1965, og var nasjonalt beredskapslager fram til staten avviklet ordninga i 2003. Vi kjøpte anlegget i 2014, og det er i bruk som kommersielt lager for oss. Anlegget er gammelt, slitt og vedlikeholdskostnadene er store. I tillegg ligger anlegget midt i et boligområde som Stavanger kommune ønsker å videreutvikle uten industrivirksomhet.
Vi har iverksatt en omregulering for å sikre finansiering vi trenger for å bygge opp nødvendig kapasitet for lagring og logistikk andre steder i landet. Anlegget på Mølleneset i Stavanger kan bli både boligområde og et område for næringsvirksomhet. En omregulering gir oss muligheter. Inntil videre er det i god drift som et viktig anlegg i vår industristruktur.
I løpet av det siste året har vi blitt beskyldt for å jage superprofitt, at vi er umusikalske, og Nationen har skrevet på lederplass at det vi driver med er «fullstendig galskap».
Gode årsmøte: Disposisjonene vi gjør i Stavanger har ett formål:
De skal bidra til å styrke våre medlemmers økonomi i landbruksvirksomheten på kort og lang sikt.
Alt vi gjør i Felleskjøpet skal som nevnt bunne ut i dette. Så også arbeidet som nå gjøres i Stavanger.
«Profitten» vi jager, handler om å sikre midler som kan brukes til å investere i kjernevirksomheten vår. Vi mener framtidens kornhåndtering ligger i å etablere kapasiteten i kornområdene, altså der kornet dyrkes og foredles. Noen av de konkrete planene er å øke kapasiteten på kornanlegg på Romerike, og ved å flytte Felleskjøpet-butikken i Drammen til et nytt signalanlegg med verksted på Liertoppen, får vi muligheter til å mangedoble kapasiteten ved dagens kornmottak i Drammen.
Dette er bare noen av planene som foreligger, men disse krever finansiering. Og det er her anlegget i Stavanger vil bidra. I sum mener vi alt dette vil bidra til å nå ett av målene i konsernstrategien vår: Høyest mulig verdiskaping på korn.
Kritikere sier vi løper fra ansvaret vi har for å være med på beredskapslagring.
Finansiering av beredskapslagring av korn kan ikke ligge på bonden. Det er ikke vårt ansvar. Vi har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Felleskjøpet bidrar gjerne til beredskapslagring dersom stat og regjering vil iverksette. Men staten må ta regninga.
På årets statsbudsjett ble det satt av 20 millioner til arbeidet. Vi mener dette er en start, men det må mer handling til skal beredskapslagring av matkorn bli en realitet. Det jeg frykter mest, årsmøte, er at vi skal komme i en situasjon hvor utredninger og utvalg bare trår vannet og lite skjer. Hva vil da komme etter neste stortingsvalg om to år?
Jeg oppfordrer regjeringen til å trykke enda litt hardere på gasspedalen, minne seg på at det pågår en krig i hvetekammeret vårt og at de jobber videre for å legge langsiktige, tverrpolitiske planer for beredskapslagring av matkorn i Norge. Vi er klare til å bistå.
Mens vi venter kan vi igjen understreke hvor viktig matkornberedskap faktisk er, men den viktigste beredskapen er en høyest mulig norsk kornproduksjon.
