I dag kom FNs klimapanel med en ny rapport om klimaendringer og bruk av landarealer. Der beskriver de hvordan økt skogareal og mer bruk av bioenergi kan redusere klimaendringene.
Her er utdrag av den norske kortversjonen, som Miljødirektoratet har lagt ut på sine nettsider.
Rapporten har vurdert en rekke scenarioer med ulike temperaturmål. Alle vurderte scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever bruk av klimatiltak som på forskjellige måter utnytter landareal. De fleste inkluderer påskoging på tidligere skogarealer og nye arealer, redusert avskoging og bioenergi.
For skog forutsetter scenarioene som begrenser oppvarming til 1,5 og 2 grader en endring i skogarealer fra 2010 til 2050 på mellom -2 og 12 millioner km2. Et landareal på 12 millioner km2 er like stort som Mexico og
USA til sammen. For bioenergi forutsetter scenarioene som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader en bruk av areal på opptil 7 millioner km2 i 2050 (litt under Australias areal). I dag dyrkes bioenergivekster på
marginale arealer (under 0,14 millioner km2, tilsvarende ca. 40 % av Norges areal).
Bruk av landareal som klimatiltak kan være et viktig bidrag til utslippsreduksjon. Når dette gjøres i egnet skala, kan det gi en rekke positive tilleggseffekter blant annet for naturmangfoldet. Dersom dyrking
av bioenergivekster og påskoging på nye arealer gjennomføres i for stort omfang, kan dette legge press på landarealene. Risiko øker jo større arealer man beslaglegger for påskoging og bioenergivekster. Ved bruk av 1-4 millioner km2 for dyrking av bioenergivekster og produksjon av bioenergi med karbonfangst og lagring (bio-CCS) øker risikoen for landforringelse, redusert matsikkerhet og vannmangel i tørre områder fra lav til moderat selv i de mer bærekraftige scenarioene (med lavere befolkning,
effektiv regulering av arealbruk, matproduksjon med lave utslipp og mindre tap i matsystemet). I scenarioer med høy befolkning, lav inntekt og sen teknologisk utvikling øker risikoen til moderat allerede ved 0,1 til
1 millioner km2. I disse scenarioene kan dermed ikke 1,5-gradersmålet nås uten at risiko øker betraktelig
Klimatiltak kan derimot gjennomføres på måter som ikke konkurrerer om landarealer. Eksempler er redusert avlingstap og matsvinn, effektivisering i
matproduksjonen, diettendring, skogslandbruk og økning av karboninnhold i jord. Dette er ‘vinn-vinn’- løsninger som reduserer utslipp samtidig som de bidrar til å løse flere utfordringer knyttet til landarealer (som for eksempel forørkning og forringelse av landområder) og bærekraftig utvikling. Slike ‘vinn-vinn’-løsninger understreker også viktigheten av å jobbe på tvers av sektorer.
Fakta om globale klimaendringer
* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.
* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
* Klimaendringene ventes å bli mer omfattende i takt med utslippene av klimagasser. Til tross for mangeårige politiske diskusjoner og satsing på fornybar energi har de globale utslippene så langt fortsatt å øke.
(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB
