En rykende fersk prognose fra Tine viser at det ligger an til å bli produsert 1 504 millioner liter kumelk i 2018, det er akkurat den mengden industrien har sagt det er behov for. Den forrige prognosen som ble laget i august, i forkant av beslutningen om å øke forholdstallet til 1.04, var på mellom 1 483 og 1488 millioner liter. Så signalet om økt forholdstall og nedbør i deler av landet har fått effekt.
Leveransene i august var 1,6 prosent høyere enn forventet i prognosen som ble lagt fram i august, det er høyere avdrått og noe mindre slakting enn beregnet som er årsaken til økningen. God fôrkvalitet og økt bruk av kraftfôr samt signaler om økt forholdstall har bidratt til den økte leveransen i august skriver Tine i prognosedokumentet.
Prognosen viser en fettprosent på 4,26 og en proteinprosent på 3,38.
Fôrsituasjonen
I dokumentet er det også en oversikt over forventa grovfôravlinger i de ulike områdene.
Østlandet og Agder: 30-50 prosent av et normalår
Gudbrandsdalen og Hedmark: 50-80 prosent av et normalår.
Rogaland og Ryfylke: 60-80 prosent av et normalår.
Vestlandet og Nord- Vestlandet: 70-80 prosent av et normalår.
Trøndelag sør for Trondheim: 80 prosent av et normalår.
Trøndelag nord for Trondheim: Normalavling
Nord-Norge: Relativt bra med grovfôr, men litt dårlig kvalitet. I ytre strøk er det behov for kjøp av fôr.
Fôringsstrategi
Fôringstrategien etter tørken i sommer med reduserte grovfôravlinger er å øke kraftfôrmengdene og spare på grovfôret. Det er gode erfaringer med store kraftfôrmengder dersom en bruker fiberrikt kraftfôr tilpasset lite grovfôr. I år er det ikke de samme restriksjonene på importkvoter på karbohydratråvarer, for å bruke norske fôrressurser som det var i fjor. Det innebærer god tilgang på fiberrikt kraftfôr og kraftfôr som virker vomstimulerende. Eksempel på det er bikarbonat, betefiber, levende gjær og kornslag med lavere nedbrytingsgrad i vom. Disse vil virke positivt fiberfordøyelsen og dermed på fettprosenten. Det er også god kvalitet på fôrprøvene som er analysert hittil i år. Karakteristisk for førsteslåtten er høyt tørrstoff med lite gjæringsprodukt og bra med sukker. Energiverdien er relativt bra, og proteinverdien er som normalt.
Kilde: Tine sine prognosesider
