Det vil komme tiltak som demper makten til Norges matvaregiganter, varsler næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Men akkurat hvilke, er uklart.
– Norsk matvarebransje er preget av for dyre varer, for lite utvalg, for lite konkurranse og for lite åpenhet, slo Isaksen fast på et debattmøte for matvarebransjen mandag, der representanter for dagligvarebransjen, organisasjoner og offentlige myndigheter var samlet for å diskutere konkurranseforholdene.
Gal retning
– Regjeringen er bekymret for konkurransen, både blant dagligvarekjedene og blant leverandørene. Vi har fått dyrere mat og dårligere utvalg. Utviklingen har gått i gal retning, slår Røe Isaksen fast.
Nå er næringsministeren på jakt etter tiltak som kan bedre situasjonen og dempe markedsmakten til matvaregigantene. Men han er samtidig klar på at det ikke finnes noen «quick fix».
– Dette er en komplisert analyse, som ikke har ett enkelt svar. Det er for tidlig å si noe om hvilke tiltak vi vil gjennomføre. Men jeg sier veldig klart og tydelig at denne regjeringen er villig til å sette i verk tiltak for å gjøre konkurransesituasjonen bedre, sier statsråden, som nå vil be fagmiljøer om å utrede saken.
Når en utredning vil være klar, eller når regjeringen kan tenkes å komme med forslag til tiltak, er altfor tidlig å si, sier Røe Isaksen til NTB.
– Jeg ønsker å gjøre noe med denne saken. Men det må jo være noe som virker, sier han.
Prisregulering
Ett tema som har vært på dagsordenen den siste tiden, er om store leverandører som Orkla og Tine skal tvinges til å gi alle butikkjeder samme pris på varene. I dag kan for eksempel giganten Norgesgruppen, som blant annet kontrollerer kjedene Meny og Kiwi, forhandle seg fram til langt bedre priser enn Rema.
Slike innkjøpsbetingelser hindrer også nye aktører til å komme inn på markedet, viser en fersk rapport fra Oslo Economics.
Situasjonen blir heller ikke bedre av at Norgesgruppen også eier det største
distribusjonsselskapet, Asko.
Enkelte har advart sterkt mot en slik prisregulering og mener det vil bety mindre konkurranse og at leverandørene bare hever prisene, noe som til sjuende og sist vil gå ut over forbrukerne.
– Da vil ikke vi bruke ressurser på å forhandle ned prisene med leverandørene, sier Norgesgruppens Øyvind Andersen.
Karl Alveng Munthe-Kaas fra kolonial.no mener derimot at praksisen med ulik innkjøpspris virker selvforsterkende og bidrar til å gjøre de store enda større. For eksempel måtte Rimi droppe øl fra Hansa for å kunne ta inn større volumer fra Ringnes – og slik få en bedre pris, påpeker han.
Skeptisk
Selv innrømmer Røe Isaksen at han er skeptisk til forslaget om prisregulering, som Høyres landsmøte sa nei til i helgen.
– Men jeg vil ikke utelukke dette fra den utredningen som skal settes i gang, sier han.
Også Forbrukerrådet er opptatt av å få snudd utviklingen i matvarebransjen.
– Det er en utvikling hvor de store blir større, på bekostning av de små. Og det er det forbrukerne som må betale for i form av lavere utvalg og høyere priser, sier direktør Randi Flesland til NTB.
Hun mener at staten bruker sin posisjon som storinnkjøper til å handle hos – og dermed styrke – mindre leverandører og produsenter.
– Staten bør velge mindre grossister, slik de gjorde da Norwegian kom på banen. Da måtte statlige tjenestemenn reise med Norwegian når det var mulig, sier Flesland
(©NTB
