En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. – God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Norsk matsikkerhet bygger på tre pilarer: Produksjon av mat i Norge, ivaretakelse av jordbruksarealene og internasjonal handel. 60 prosent av all maten vi spiser er enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyr- og oppdrettsnæringen. Samtidig har risikobildet endret seg som følge av blant annet klimaendringer, handelsforstyrrelser og krig i Europa.
– Med dagens risikobilde kan vi ikke nødvendigvis forutsette at de internasjonale forsyningskjedene alltid vil være velfungerende, sier Schjøtt-Pedersen.
Norge har sannsynligvis en stor selvforsyningsevne av mat i en krisesituasjon, også fordi vi har tilgang på mye fisk. For å utnytte selvforsyningsevnen best mulig vil vi være avhengige av at vi legger om både produksjonen og konsumet av mat.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at departementene ikke har noen planer for hvordan vi i kriser kan legge om produksjon og forbruk av mat. I planene de har, forutsetter de at Norge vil kunne importere mat og fôr også i kriser.
– Vi mener det ikke er noen motstrid mellom å legge til grunn at vi kan importere varer samtidig som vi har en beredskap som tar hensyn til at forutsetningen om velfungerende handel kan falle bort. Det er ikke tilfredsstillende at departementene ikke har gjort bedre forberedelser dersom det skulle oppstå vesentlig svikt i tilgangen på mat eller fôr, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Kontinuerlig nedbygging av god matjord kan redusere beredskapen
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det har blitt gjort omfattende omdisponeringer av dyrka og dyrkbar jord, noe som innebærer at jorda kan bli brukt til annet enn matproduksjon. Dette har både skjedd gjennom planprosesser og dispensasjoner og som følge av nye driftsbygninger eller annen nedbygging landbruket gjør selv.. Det er ofte den beste jorda som blir omdisponert til andre formål. Store jordbruksarealer av god kvalitet er heller ikke i drift.
Nydyrking kan erstatte areal som ikke lenger blir brukt til jordbruksproduksjon. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at mye av nydyrkingen skjer i områder som er lite egnet for korn og andre matplanter som er viktig for vår selvforsyning. Dagens innretning av økonomiske virkemidler vil sannsynligvis ikke føre til økt produksjon av mat som det både er et marked for og som er viktig for vår selvforsyning.
– Det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, men den beste jorda for matproduksjon har blitt redusert. Økt produksjon med grunnlag i norske ressurser er en viktig del av vår totale beredskap. Det er kritikkverdig at arealressursene i jordbruket ikke blir forvaltet på en fullt ut bærekraftig måte, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Overordnet vurdering
-Det er kritikkverdig at arealressursene i jordbruket ikke forvaltes på en fullt ut bærekraftig måte, blant annet ved at betydelige jordbruksarealer av god kvalitet omdisponeres og bygges ned.
-Det er ikke tilfredsstillende at Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i dagens norske matvareberedskap ikke har gjort bedre forberedelser dersom det skulle oppstå vesentlig svikt i tilgangen på mat eller fôr.
Konklusjoner
Arealressursene i jordbruket forvaltes ikke på en bærekraftig måte
-Det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, men den beste jorda – hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker – har blitt redusert.
-Over tid har det blitt gjort omfattende omdisponeringer av dyrka og dyrkbar jord gjennom planprosesser og dispensasjoner.
-Dreneringsaktiviteten er lav, noe som svekker både produksjonsgrunnlaget og produktiviteten i jordbruket
-Det er svakheter ved bruken av virkemidlene som skal ivareta dyrka og dyrkbar jord.
-Store jordbruksarealer av god kvalitet er ikke i drift, og oppfølgingen av driveplikten er for dårlig.
Beredskapskartleggingen på matsikkerhetsområdet er mangelfull
-Myndighetene har ikke vurdert ulike hendelser som kan medføre vesentlig svikt i tilgangen på mat.
-De har heller ikke tatt hensyn til at forutsetningen om et fungerende verdensmarked kan settes under press ved ulike type hendelser.
-Myndighetene overvåker kontinuerlig markedene og verdikjedene for mat.
-De mangler felles mål for beredskapsplanleggingen.
Mye av maten er importert, men forvaltningen kjenner ikke potensialet for å omstille verken produksjonen eller vårt forbruk i en krisesituasjon
-Totalt sett har selvforsyningsgraden – inkludert fisk og uten å ta hensyn til avhengigheten av importert fôr – ligget stabilt på rundt 45–50 prosent siden 1990-tallet.
-Justerer man selvforsyningsgraden for importen av fôr, har den gjennom flere år ligget på 34–40 prosent. Det betyr at rundt 60 prosent av all maten vi spiser enten er importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyrnæringen og oppdrettsnæringen.
-Konsumet av fisk og annen sjømat vil i en krisesituasjon kunne øke betydelig utover dagens nivå, men det vil i tillegg vil være nødvendig med annen omlegging av produksjon og forbruk.
-Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartement har ikke noen beredskapsplaner eller strategier for hvordan vi kan legge om produksjon og forbruk og på den måten innrette vår selvforsyningsevne i en eventuell krisesituasjon.
Norge kan bli mer selvforsynt med mat ved å øke kornproduksjonen, men dagens virkemidler er ikke tilstrekkelig for å oppnå økt produksjon
-Det er et potensial for å dyrke betydelig mer grønnsaker i Norge, spesielt poteter.
-Potensialet for å øke selvforsyningen i en normalsituasjon vil være avhengig av at forbrukerne ønsker å kjøpe mer norske poteter og grønnsaker.
-I en eventuell krisesituasjon vil det være mulig å øke produksjonen av poteter og grønnsaker.
-Det er både arealgrunnlag og markedspotensial for å produsere mer korn i Norge, særlig dersom kvaliteten på kornet forbedres.
-De økonomiske overføringene til kornprodusentene er viktige for at produksjonen skal gi en økonomisk gevinst, og for å opprettholde produksjonen på dagens nivå. Samtidig har lønnsomheten i kornproduksjonen falt over tid.
-Det er ingen holdepunkter for at en ren videreføring av dagens innretning av virkemiddelapparatet vil føre til økt produksjon.
Vi anbefaler at
-Landbruks- og matdepartementet legger fram en vurdering av hvilke virkemidler – både eksisterende og eventuelle nye – som kan bidra til å øke selvforsyningen og som samtidig tar hensyn til forbrukernes preferanser og markedssituasjonen.
-departementet systematisk overvåker utviklingen i dreneringsaktiviteten i jordbruket og legger fram en vurdering av eventuelle andre virkemidler for å øke omfanget av drenert jordbruksareal.
-de forsterker oppfølgingen av at driveplikten håndheves, spesielt for drivverdige jordbruksareal av god kvalitet.
-Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid utreder om virkemidlene bør styrkes for å beskytte jordbruksarealene.
-Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet etablerer felles dimensjonerende planforutsetninger for den norske mat- og forsyningsberedskapen.
-Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet i samarbeid utarbeider et anslag for Norges selvforsyningsevne og utreder hvordan kostholdet og matproduksjonen i jordbruket, havbruket og fiskeriene ved behov kan omstilles ved kortvarige eller langvarige kriser.
-de to departementene i samarbeid gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning som også inkluderer en vurdering av situasjoner med en ikke velfungerende internasjonal handel.
Les hele
Kilde: Riksrevisjonen
