Ribbe
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Regner med økt salg av kjøtt

11. november 2020

Sammenlignet med prognosen fra september er salget av alle kjøttslag noe oppjustert både i 2020 og 2021. Salgsprognosen er usikker og vil fortsatt være preget av de tiltak myndighetene innfører for å redusere spredning av covid-19 samt ettervirkninger av denne. Vi har i den reviderte prognosen lagt til grunn at redusert grensehandel og reiserestriksjoner vil vedvare etter årsskiftet og gjennom vinteren.

Det forventede relativt kortsiktige behovet utover norsk produksjon av svinekjøtt og storfekjøtt forutsettes dekket gjennom import, fremfor oppbygging av varig produksjonskapasitet i Norge. Det forventes at vektene på slaktegris fortsatt vil øke som gir mer gris i 2021. Import utover dette er en fleksibel løsning i korte perioder når uforutsette hendelser oppstår for å forhindre overproduksjon på et senere tidspunkt.

  1. For storfe er det inkludert en antatt SACU-import på 4 756 tonn storfekjøtt m/ben. WTO-kvoten på 1 084 tonn, EU-kvote på 2 500 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 
  2. Importen inkluderer WTO-kvote på 206 tonn. 24 tonn fra Island i 2020 og 600 tonn i 2021.
  3. Importen inkluderer spekk (750 tonn), WTO-import på 400 tonn i 2020 og 500 tonn i 2021 (av kvoten på 1.381 tonn). EU-kvote på 900 tonn.
  4. Forutsetter i prognosen en import på 450 tonn egg.

Gris                                                                                                                                                                                   Det er tilførsler av noe tyngre norsk gris nå, og det blir stimulert til å slakte flest mulig inn mot jul. Den spesielle situasjonen vi er inne i, gjør det i tillegg nødvendig med reduserte tollsatser for å supplere med import av hel gris og ribbe for å dekke behovet. Det er dermed lagt til rette for at bransjen skal ha tilgang til tilstrekkelig med råvarer både av ribbe og annen gris inn mot jul.

Svinemarkedet var i flere år preget av en kostbar overproduksjon. Etter utkjøp av produsenter og dugnad for å ta ned produksjonen,  bedret markedet seg gradvis i løpet av 2019. Svinenæringen har lyktes i å komme i bedre balanse, og lønnsomheten er forbedret. Tiltakene var nødvendige for å bedre svinebondens økonomi og i tillegg faller reguleringseksporten bort fra 2021. Svineprodusentene har i mange år tapt mye penger på grunn av en produksjon i ubalanse.

For året 2020 ventes en samlet underdekning medregnet importkvoter på nærmere 4 000 tonn. 1 000 tonn av dette er allerede dekket opp av reguleringslager ved inngangen til året, som nå er tomme. For 2021 viser prognosen et markedsunderskudd på om lag 1 700 tonn i 1. tertial, og en normalisering i samfunnet fra våren av. Produsentene har respondert mer enn forventet på stimulering til økte slaktegrisvekter, og det slaktes tyngre gris.

– Slaktegrisvektene er i prognosen for 2021 oppjustert med nesten 3 kg fra siste prognose. Dette utgjør et merkvantum på om lag 2 500 tonn, sier Leif Sørensen, prognosesjef i Totalmarked kjøtt og egg.

Tilførslene er prognosert å bli om lag uendret fra 2020, og underdekningen for hele 2021 er prognosert til 1 600 tonn. Det er i balansen for 2021 forutsatt at importkvotene for fersk helslakt og ribbe er tatt inn, i tillegg til deler av WTO-kvoten.

 

Storfe                                                                                                                                                                         Tilførslene av storfe er redusert i år på grunn av økt melkebehov og dermed færre melkekyr til slakt. Dette har i tillegg til koronaeffekten på salget medført et ytterligere importbehov for å dekke behovet.

Underdekningen for 2020 ventes å bli om lag 9 000 tonn etter at kvoteimporten er tatt inn. 1 750 tonn av underskuddet er dekket opp av reguleringslager ved starten på året.

Produksjonen ventes å øke med 2 prosent i 2021, selv om det ventes et fortsatt relativt høyt melkebehov. Salget av helslakt for året 2021 som helhet ventes i likhet med gris å gå noe tilbake forutsatt en normalisering i samfunnet fra våren av. Det prognoseres et markedsunderskudd på 5 500 tonn storfekjøtt i 2021.

– Det er vanskelig å tolke salgsutviklingen av storfe i år på grunn av stengte grenser og lite reising. Det er usikkerhet knyttet til salget framover, men vi forventer ikke noen økning i forbruket av storfe per innbygger de nærmeste årene, sier Sørensen.

Antall ammekyr økte med 30 000 fra 2014 til 1. mars 2020.  Økningen i ammekutallet har mer enn oppveid nedgangen i antall melkekyr på 21 000. Det er fortsatt interesse for å øke ammekutallet i eksisterende ammekubesetninger og blant melkeprodusentene, og det er innvilgede prosjekter under oppføring som ikke har kommet i full produksjon enda. Det er videre usikkerhet om framtidig  melkebehov og kjøttilførsler fra melkeprodusentene. I sum gjør dette det vanskelig å tallfeste behovet, men vi ser at det også kan være rom for en forsiktig økning i nyetableringer for storfe.

 

Lam                                                                                                                                                                                Det har vært bra kvalitet på lammene i høst og slaktevektene har økt noe fra 2019. Antall lammeslakt ligger an til å bli om lag uendret og som forventet, mens slaktingen av voksne dyr har økt mer enn prognosert. Dette gjør at det ikke er beregnet noen vekst i bestanden ved inngangen til 2021.

Også salget av lam har vært bra i 2020, og reguleringslageret forventes å reduseres med 8 – 900 tonn i løpet av året. Det har vært bra trykk på lammesalget i handelen i høst og sesongen var noe forlenget fra i fjor. Vi håper på det også i 2021. Det vil likevel ligge om lag 2 000 tonn med lam på reguleringslager ved inngangen til 2021, slik at det er rikelig til å dekke behovet til lammene kommer fra beite høsten 2021. Skal vi oppnå og holde balanse i markedet for sau og lam er det ikke rom for økt produksjon i årene framover, sier Sørensen.

Den prognoserte overdekningen på 500 tonn for året 2021 som helhet inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn og også kvoten på 600 tonn fra Island. Det forventes svært lite Islandsimport i inneværende år.

 

Egg                                                                                                                                                                             Prognosen for året 2020 viser et overskudd på 400 tonn egg, etter at førtidsslakting av verpehøner før normal utrangeringsalder er gjennomført. Resten av overskuddet er håndtert med noe produksjon av miljøfôr. Også salget av egg i dagligvaremarkedet har økt som følge av tiltakene i samfunnet, men nedgangen i PROFF-markedet (hoteller, restauranter osv.) gjør at den totale veksten er beskjeden.

For 2021 viser prognosen et fortsatt overskudd av egg. Litt lavere tilførsler og noe økt salg også av egg reduserer overdekningen fra siste prognose med 300 tonn til om lag 1 400 tonn. Overskuddet kan håndteres med førtidsslakting. Samlet salg av egg til dagligvare og industri forventes å bli om lag uendret fra et godt salg i 2020.

Vi gjentar at det ikke er rom for flere produsenter og økt produksjon i eggsektoren, sier Sørensen.

 

Kilde: Nortura Totalmarked