Bård Hoksrud
Foto: Torbjørn Tandberg

Regjeringen vil forby nydyrking av myr.

14. desember 2018

Regjeringen har i dag sendt over til Stortinget en lovproposisjon om endring i jordloven § 11 andre ledd. Endringen innebærer en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget, slik at det kan gis regler om nydyrking i forskrift som er begrunnet ut fra behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Lovendringen gjør det mulig å innarbeide et forbud mot nydyrking av myr i nydyrkingsforskriften.

Lovproposisjonen er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget i 2012, og Stortingets budsjettvedtak i 2017 om at det blir fremmet et forslag om forbud mot nydyrking av myr. Proposisjonen er basert på høringsforslaget fra høsten 2017 om endringer i jordloven og nydyrkingsforskriften.

Endringen i nydyrkingsforskriften vil i hovedsak gå ut på å innføre et forbud mot nydyrking av myr med en snever dispensasjonsadgang. For at endringen i forskriften skal kunne skje må lovproposisjonen vedtas av Stortinget, og et slikt forbud kan da tidligst tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av lovendringen.

Regjeringen foreslår at § 11 i jordloven skal ha følgende ordlyd:
«11 andre ledd skal lyde:
For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med ein plan godkjend av departementet.»

Dipensasjoner

Departementet åpner for dispensasjoner på strenge vilkår.

Dispensasjon til å dyrke myr vil bare kunne gis dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.

Dispensasjon vil videre bare kunne gis i «særlige tilfeller», og dispensasjonsvurderingen som skal foretas av kommunen vil knyttes opp mot søkers behov for å opprettholde driftsgrunnlaget. Det kan for eksempel være aktuelt å gi dispensasjon hvor eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av utbygging, samferdselstiltak eller lignende. Det kan også være aktuelt å gi dispensasjon i de tilfellene hvor grunneierens tilgang til leiejord bortfaller, slik at grunneieren må dyrke myr for å kunne opprettholde driften.

Behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må i tillegg tilsi at både hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene og hensynet til klima må vike.

Dispensasjonsadgangen må også bygge på vurderinger knyttet til myrarealets størrelse, og om det er mulig å ta i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder.

Departementet mener videre at det er søkeren som må dokumentere at det omsøkte tiltaket er av vesentlig betydning for å opprettholde drifta. I tillegg må søkeren dokumentere at det omsøkte myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.

Bondelaget: Manglende faglig grunnlag

– Det er stor usikkerhet om klimaeffekten av regjeringas forslag, mens konsekvensene for norsk matproduksjon og beredskap er store, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

– Grunnlaget for forslaget om forbud er altfor svakt til at Stortinget kan fatte en så alvorlig beslutning som et totalforbud mot nydyrking. Usikkerheten om omfang og klimaeffekt er stor. Næringa må forvente en helt annen kvalitet og sikkerhet i det faglige grunnlaget når konsekvensene av et totalforbud blir så store, understreker Lars Petter Bartnes.

– Bonden er opptatt av å gjøre gode klimatiltak, men forslag til klimatiltak må være kunnskapsbaserte slik at de treffer riktig. Det er ikke tilfelle her. Forslaget tar heller ikke innover seg ny kunnskap om hvordan myra kan dyrkes på en klimasmart måte. Dette vitner om at forslaget er like mye politisk begrunnet som det er faglig, sier Bartnes.

– Vi reagerer også kraftig på at lovforslaget innebærer en sterk begrensning av råderetten over areal, uten at den samfunnsmessige effekten er sannsynliggjort. Forbudet vil gi sterke begrensninger i drifta av gården for svært mange, sier Bartnes.

Ber Stortinget avvise saken

I lovforslaget hevdes det at et forbud mot nydyrking av myr kun vil berøre bønder i 12 av landets 422 kommuner.

– Hele 35 prosent av den udyrka matjorda vår er myr. Da sier det seg selv at flere enn 12 kommuner blir negativt berørt. Totalforbudet vil også ramme svært ulikt geografisk, og svekke utviklingsmulighetene for enkeltbønder og regioner betydelig. Jeg forventer at Stortinget avviser saken inntil den er tilstrekkelig utredet, sier Lars Petter Bartnes.

Kilde: Landbruks- og matdepartementet og Norges Bondelag

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.