Bollestad, Bartnes og Hoff
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Reaksjoner på tallene fra Budsjettnemnda

16. april 2021

Budsjettnemnda la i dag fram tallene som er grunnlaget for årets jordbruksoppgjør. De viser enn inntektsvekst for bonden i 2020 etter flere dårlige år. Her er reaksjoner på tallene fra hovedaktørene.
Se tallene i denne saken

– Tall for 2020 gjenspeiler at det er balanse i flere markeder samtidig som bortfallet av grensehandelen har gitt økte markedsmuligheter. Det er positivt. Det endrer ikke det faktum at svak inntektsutvikling i de foregående år har gitt en tøff økonomisk situasjon for flertallet av bøndene. Det tar vi med oss inn mot årets jordbruksoppgjør, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Budsjettnemnda understreker at flere forhold, som tørken i 2018 og koronapandemien i 2020 og 2021, bidrar til mer usikre tall enn tidligere. Det gjør at inntektsutviklingen i jordbruket nå må vurderes over en lengre tidsperiode. Kommende forhandlinger er for 2022, og da er det forventet at markedssituasjonen er tilbake til normalen.

Årets oppgjør må gi et kraftig løft

– Vi vil fortsette å produsere mat på norske ressurser, der jorda ligger, og øke norskandelen. Skal vi få til det, må vi ha en inntektsutvikling framover som gjør det mer lønnsomt å drive.  Med den inntektsutviklingen bøndene har hatt fra 2015, har avstanden i kroner til andre grupper i samfunnet økt, og det gir høye forventninger i organisasjonen. Årets oppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft, sier Bartnes. 

Budsjettnemndas beregninger for såkalte referansebruk, viser lave inntekter og en svak forventet inntektsvekst fra 2019 til 2021 for bønder som produserer korn, lam og storfekjøtt.

– Dette kjenner vi oss igjen i. Representantskapet i Norges Bondelag pekte i sin resolusjon tydelig på behovet for å styrke økonomien særlig for bønder med korn, lam og storfekjøtt. Sett i lys av referansebrukene, er det heller ikke en god inntektssituasjon for de som driver med melk, grønnsaker eller frukt og bær, sier Lars Petter Bartnes.

Grunnlaget viser inntektsvekst for svin og kylling i perioden 2019 til 2021. Det skyldes i hovedsak et marked i balanse og prisvekst. Tallene bidrar til å løfte gjennomsnittet for jordbruket.

– Innenfor svineproduksjonen har vi tatt grep for å regulere markedet, betalt av næringen selv, og det er bra at det gir økonomiske resultater for bonden, påpeker Lars Petter Bartnes.

Utjamning må til

-Årets tallmateriale viser klarere enn noen gang før at det nå må etableres en politisk forståelse for at utjamning må til, ellers blir alt pratet om å redde de små og mellomstore bruka og landbruk over hele landet, bare tomme ord, sier Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

-Jordbruket trenger nå et reelt økonomisk løft med fokus på de produksjonene og områdene som trenger det aller mest. Hvis ikke ser det mørkt ut for landets sjølforsyningsevne og dette kan vi som nasjon virkelig ikke være bekjent av, sier Hoff.

-Norske jordbrukere må få en økonomisk bæreevne for å kunne fortsette å forsørge den norske befolkningen med ren, trygg og næringsrik mat, avslutter Hoff.

Grunnlaget for forhandlingene

– Vi ser at pandemien har gitt både utfordringer og økt etterspørsel etter mat, som følge av midlertidig stopp i grensehandel og lite reising. Hele matkjeden har gjort en stor jobb. Jeg er spent på endringene som kommer med en gradvis normalisering, og hvordan inntektsmulighetene utvikler seg videre. Vi vil nå gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Jordbruket skal etter planen legge fram sitt krav tirsdag 27. april, mens statens tilbud skal komme tirsdag 4. mai