Det er litt ulike reaksjoner fra faglaga på regjeringas klimaplan. Både Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget er fornøyd med at avtalen landbruket undertegnet med regjeringa i 2019 legges til grunn. Bondelaget er skuffet over at kostholdsendring fortsatt nevnes i planen. Bonde- og Småbrukarlaget er fornøyd med at klimaplanen skal være i tråd med bærekraftsmålene.
– Vi er fornøyde med at klimaavtalen legges til grunn for klimajobben i landbruket. Vi hadde likevel håpet at regjeringa hadde delt våre ambisjoner på en klimaomstilling i landbruket, noe som Landbrukets klimaplan viser er fullt mulig, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
– Vi er derfor overrasket over at regjeringa holder fast på at betydelige utslipp skal kuttes gjennom kostholdsendringer og dermed redusert matproduksjon. Det er unødvendige tiltak for å nå næringas klimaforpliktelser, sier Bartnes.
-Det er bra at regjeringa i klimameldinga slår fast at matproduksjon ikke kan foregå uten klimagassutslipp og at regjeringa mener at det er rimelig at jordbruket reduserer klimagassutslippene sine i mindre grad enn andre sektorer, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
-Det er helt avgjørende at klimatiltak ikke bidrar til å forsterke den pågående utviklingen der jordbruksarealer går ut av drift, utmarksbeiter går ut av bruk, og gårdsbruk legges ned. De mindre gårdsbrukene er avgjørende for å kunne bruke norske arealressurser på en god måte. Og det er god areal- og ressursbruk som må være basisen for politikken, sier Hoff.
Trenger positive økonomiske virkemidler
– Vi er villige til å gjøre en stor jobb, slik som klimaavtalen vår med regjeringa viser. Men det er ikke gratis å omstille seg for en bedre framtid, heller ikke for landbruket. På samme måte som industribedrifter eller elbileiere trenger næringa positive, økonomiske virkemidler. Det er ikke spor av en slik satsing i meldinga. Det har Stortinget en mulighet til å gjøre noe med, sier Bartnes.
I meldingen vil regjeringa utrede en avgiftsbelegging av mineralgjødsel. Det reagerer bondelagslederen på.
– Klimaavtalen mellom landbruket og regjeringa slår fast at avgifter ikke skal brukes så lenge avtalen følger opp av partene. Vi stiller oss derfor uforstående til at regjeringa så raskt vil ha en ny utredning av avgift på mineralgjødsel, den er tidligere utredet som lite treffsikker. Avgiftsspørsmålet er gjennom klimaavtalen med regjeringen avklart, sier Lars Petter Bartnes.
Mange hensyn skal balanseres
Regjeringa skriver i innledningen til klimameldinga at vi også må lykkes med å ta oss av andre hensyn, som økonomi, mattrygghet, naturmangfold og klimatilpasning. Det var hovedbudskapet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag da vi leverte høringsinnspill i mai 2020. Bærekraft handler om sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Jordbruk er en kompleks aktivitet både på den enkelte gård og på samfunnsnivå og kan ikke optimaliseres bare ut ifra én faktor, sier Kjersti Hoff.
-Det er helt avgjørende at klimatiltak ikke bidrar til å forsterke den pågående utviklingen der jordbruksarealer går ut av drift, utmarksbeiter går ut av bruk, og gårdsbruk legges ned. De mindre gårdsbrukene er avgjørende for å kunne bruke norske arealressurser på en god måte. Og det er god areal- og ressursbruk som må være basisen for politikken, sier Hoff.
Hoff legger vekt på at jordbruksarealer som er egna for å produsere mat rett til folk må prioriteres til det, at drøvtyggerproduksjonen i større grad må baseres på beite og gras, mens svin og fjørfe er dyreslagene som omsetter avfall og rester fra annen produksjon mest effektivt.
-Men ser vi bare på klimagassutslipp i den enkelte produksjon og per kilo produkt, ser det bedre ut å produsere mjølk i Østfold enn på setra i Valdres. De beste kornarealene er også de mest effektive grasarealene. Men det er jo ikke riktig ressursbruk å produsere mjølk på god kornjord. Det er i de mer marginale områdene vi vil ha hoveddelen av drøvtyggerne, og det er det som har vært hovedprinsippet i norsk jordbrukspolitikk helt siden 50-tallet da vi begynte å utvikle kanaliseringspolitikken, sier Hoff.
Kilde: Pressemeldinger fra Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget.
