Den siste prognosen fra Felleskjøpet Agri tyder på at vi får den største kornavlinga siden 2004. Samla avling av korn, erter og oljefrø er anslått til 1 358 000 tonn. Stor avling av matkorn fører til økt behov for regulering. Felleskjøpet Agri skriver at prognosen er mer usikker enn normalt.
Her utdrag fra prognosen:
Svært stor forventa tilgang saman med endringar i økonomiske verkemiddel mot produsent kan medføre endringar i omsetningsmønsteret slik at prognosen er meir usikker enn normalt.
Prognose for 2022/23
Prognosen tilseier at tilgangen av korn og proteinvekstar er 59 000 tonn høgare enn prognosert i september og 113 000 tonn høgare enn i august, som begge var basert på estimat av areal og dekaravling.
Matkornkvalitet
Nofima har utarbeidet en kvalitetsprognose for årets matkveite, i sammendraget skriver de følgende:
«I sesongen 2022 har norsk mathvete generelt høyt proteininnhold og sterk glutenkvalitet. Analyser av deigegenskapene viser at klasse 2 har kvalitet på nivå med klasse 1, og at klasse 4 har kvalitet på nivå med klasse 3, og faktisk litt sterkere enn klasse 3 utfra målinger av strekkmotstand. Proteininnholdet er lavere i klasse 4 enn vårhvete klassene, men klasse 4 har i denne sesongen et høyere proteininnhold enn det som forventes av denne klassen. For tredje året på rad mangler det norske mathvetesortimentet partier med lavere proteininnhold og svakere glutenkvalitet. Det antyder et behov for et kvanta hvete med svak kvalitet, tilsvarende kvaliteten vi tidligere hadde i klasse 5 med sorter som Ellvis.»
Oppsummering av årets kvalitet
-Årets vårhvete holder et høyt proteininnhold, som er tilstrekkelig for å gi en god bakekvalitet.
Høsthvete har lavere proteininnhold enn vårhvete, men har i år et høyere proteininnhold enn
det vi forventer i klasse 4. Klasse 4 har imidlertid hatt høyt proteininnhold de siste sju årene.
-Falltallet er høyt i alle klasser, og viser ingen problemer knyttet til groskade.
-De analyserte melprøvene har hovedsakelig et tilfredsstillende vannopptak, og ligger på samme
nivå for alle klasser.
-Analyser av deigegenskapene viser at det ikke er forskjell på klasse 1 og klasse 2 i
strekkmotstand og strekkbarhet. Det er heller ikke påviselige forskjeller i deigutviklingstid eller
deigstabilitet. Begge klasser har høy strekkmotstand og høy strekkbarhet, slik det forventes av
sterk vårhvete tilsvarende klasse 1 i det norske systemet.
-Klasse 3 har lavere strekkmotstand enn klasse 1 og 2, og høy strekkbarhet på nivå med klasse
1 og 2. De ni prøvene som ble analyser i klasse 3 viser mindre variasjoner i strekkmotstand og
strekkbarhet enn de andre klassene. Klasse 3 har litt kortere deigutviklingstid og deigstabilitet
enn klasse 1 og 2. Klasse 3 har noe svakere glutenkvalitet enn klasse 1 og 2, og holder en
kvalitet som er forventet i klasse 3.
-Klasse 4 er på nivå med eller noe sterkere enn klasse 3 i strekkmotstand, men har en litt lavere
strekkbarhet enn vårhveteklassene. Klasse 4 har litt lavere deigutviklingstid, mens
deigstabiliteten er på samme nivå som klasse 3. Glutenkvaliteten i klasse 4 har vært sterkere
enn det som forventes av denne klassen i de siste årene. Det gjelder også årets klasse 4.
-Baketester er utført på et mindre antall prøver, og gir et noe svakt datagrunnlag.
-Analyser av sortsprøver fra feltforsøkene viser at vårhvetesortene Mirakel, Seniorita og Betong,
som dominerer i klasse 1 og 2 i årets avling, har sterkt gluten med høy strekkmotstand. Klasse
2 sortene Betong og Seniorita er på nivå med Mirakel i klasse 1. Resultatene er i samsvar med
siloprøvene som viser svært lik kvalitet i klasse 1 og klasse 2 i 2022. Caress er en av
hovedsortene i klasse 3 og har tydelig svakere gluten enn de andre vårhvetesortene. Sorten
har lavere strekkmotstand og høyere strekkbarhet, noe som forventes av klasse 3 sortene.
Praktik, Bernstein og Kuban er dominerende sorter i klasse 4. Resultatene fra sortsprøvene
viser at disse har sterkt gluten, særlig Praktik og Bernstein. Dette samsvarer med resultatene
fra siloprøvene av klasse 4, som viser deig med høy strekkmotstand. Resultater fra
sortsprøvene fra tidligere år tyder på at vi har hatt en dreining mot sterkere sorter i klasse 4 i de
senere årene.
-Resultatene viser at årets kvalitet av mathvete i stor grad er som fjorårets, som er utdypet i
punktene over. Norsk hvete har i år, som i de siste to sesongene, sterk hvete med høyt protein.
Det norske sortimentet mangler svak hvete med lavere proteininnhold
Fordeling av tilgang i 2022/23
Utfordringa for produksjon av matmjøl denne sesongen, er høgt proteininnhald og sterkt glutenprotein. Det vil vere behov for import av kvalitetar med lavt proteininnhald som samtidig gir mindre sterk glutenkvalitet.
Dei seinare åra med god tilgang av matkveite har gitt høgare norskandel i ferdig kveitemjøl og enda på ca 70 % i sesongen 2021/22. Betre fordeling mellom kvalitetar og god tilgang gjer at prognosen tek som utgangspunkt at det er mogleg å oppnå 80 % norskandel for matkveite denne sesongen. Sjølv med så høg norskandel gir den store tilgangen auka overskott av matkveite i forhold til balansen i 2021/2022.
Overskytande kvanta korn innkjøpt til matkornpris må anten bli skyvd til neste sesong eller brukt i fôr i inneverande sesong. Vêret denne hausten og omsetninga av såkorn tilseier at det blir god tilgang av haustkorn (kveite og rug) i 2023. Det er difor neppe grunnlag for å overlagre haustkveite og rug til neste sesong. Overskott av haustkveite vil måtte bli omdisponert til fôr.
Det er meir krevjande å overlagre matkorn enn fôrkorn og det er vanskeleg å finne lagerplass for auke av overlagringa av matkorn utover nivået for den førre sesongen. Ei viss omdisponering av vårkveite vil vere nødvendig denne sesongen.
Basert på data frå Landbruksdirektoratet for fordelinga av avrekna korn pr. 03.11.2022 og korrigert for erfart endring gjennom sesongen, gir vi nedanståande prognose for klassefordeling og proteininnhald som også gir grunnlag for å prognosere behov for balansering av tilgang og forbruk av matkveite (korrigert for 3000 tonn matkveite som er føresett brukt i fôr i lokal tilpassing):
Det er allereie gjennomført omdisponering av 20 000 tonn klasse 4 til fôr. Med bakgrunn i kvalitetsprognosen frå Nofima vil det ikkje vere aktuelt å gjennomføre fleire rundar med omdisponering av klasse 3 eller 4 no.
Tabellen under gir oversikt over den føresette tilgangen av norsk matkorn og fôrkorn:
Importkvoter
Matkorn
Fôrkorn
Les hele prognosen her
Kilde: Felleskjøpet Agri.
