Prognose: God balanse i kjøttmarkedet i 2022

Årets siste prognose fra Nortura viser at det i år har vært en underdekning på ca 26 000 tonn kjøtt, etter at importkvotene er tatt inn. Neste år prognoseres det at vi vender tilbake til normal grensehandel og reiseaktivitet og det betyr et kjøttmarked i bra balanse

Her er prognosen fra Nortura Totalmarked:

Sammenlignet med prognosen fra september er salget av storfe og svin noe oppjustert i 2021. Det forventes en økning av behovet for helt slakt også noe inn i 1. tertial 2022 for å fylle opp lagre i verdikjeden. Situasjonen er uforutsigbar, men vi har i prognosen for 2022 forutsatt at grensehandel og reiseaktivitet vender tilbake til det tilnærmet normale. Hvis dette ikke slår til, vil det innenlandske salget av kjøtt bli høyere. En eventuell underdekning vil da bli dekket opp med import.

1. For storfe SACU-import på 4 756 tonn storfekjøtt m/ben. WTO-kvote på 1 084 tonn, EU-kvote på 2 500 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben).
    
2. Importen inkluderer WTO-kvote på 206 tonn og 400 tonn fra Island.
   
3. Import på 200 tonn fra Island

4. Spekk på 750 tonn i 2022, EU-kvote på 900 tonn og og ny kvote på 150 tonn fra Storbritannia i 2022. 150 tonn av WTO-kvoten på 1.381 tonn i 2021.

5. Forutsetter i prognosen en import på 600 tonn egg.

Gris                                                                                                                               

Det er tilførsler av relativt tung norsk gris nå, og det blir stimulert til å slakte flest mulig inn mot jul. I tillegg er det nødvendig med reduserte tollsatser for å supplere med import av hel gris og ribbe for å dekke behovet. Det er dermed lagt til rette for at bransjen skal ha tilgang til tilstrekkelig med råvarer både av ribbe og annen gris inn mot jul.

For året 2021 sett under ett ventes en samlet underdekning på om lag 11 000 tonn, etter at importkvotene på fersk og noe frossen gris er tatt inn. Under forutsetning av normale tilstander i samfunnet, prognoseres det for 2022 et overskudd på om lag 1　800 tonn i svinemarkedet. Importkvotene for fersk helslakt og ribbe på 1 050 tonn forutsettes å komme inn. Dette inkluderer også de nye kvotene fra Storbritannia.

For 2022 forutsettes det i prognosen uendrede slaktevekter, men en nedgang i tilførslene av svinekjøtt på 1 prosent. Den svært gode effektivitetsutviklingen hos norske purker fortsetter. De siste tallene tyder på en mindre nedgang i bedekningene som gir slaktegris inn i 2022.

Salget for året 2021 forventes å bli om lag 11 prosent høyere enn “normalårene 2018 og 2019”. I 2022 er det prognosert at det innenlandske salget av svinekjøtt går tilbake til nivået før pandemien.

Storfe                                                                                                                     

Tilførslene av storfe er også i 2021 noe redusert på grunn av økt melkebehov og dermed færre melkekyr til slakt. Dette har i tillegg til koronaeffekten på salget medført et ytterligere importbehov for å dekke det innenlandske salget av storfekjøtt. Det ligger an til en økning i salget av helt slakt på 10 prosent sammenlignet med 2019. Underdekningen for 2021 ventes å bli om lag 13 000 tonn etter at kvoteimporten er forutsatt tatt inn.

Flere fødte kalver som holdes til de er slaktemodne og utslakting av et økt mordyrtall vil bedre tilgangen av norskprodusert storfekjøtt når samfunnet normaliseres. En større andel av dyrene forventes å framfôres til tyngre slakt også i 2022. Tilførslene ventes å øke med 2 prosent i 2022.

Økte tilførsler sammen med at salget i 2022 ventes å gå tilbake til om lag nivået før 2020 gir en prognosert underdekning på 700 tonn, forutsatt at alle importkvotene blir tatt inn.

Det er usikkert hvordan salget av storfe vil utvikle seg i årene fremover. Ammekutallet har økt med om lag 12 000 de siste 2 årene. Framtidig kumelkbehov samt tilpasninger av blant annet utvikling i melkemengde per ku spiller her også inn.

Lam                                                                                                                            

Det har vært bra kvalitet på lammene i høst og slaktevektene er bare marginalt ned fra 2020. Antall lammeslakt ligger an å gå noe ned, mens slaktingen av voksne dyr har økt mer enn prognosert. Dette gjør at det er beregnet en nedgang i bestanden ved inngangen til 2022 på 1 prosent. Godt salg av lam også i 2021 har bidratt til økte priser og reguleringslageret på vel 700 tonn er betydelig lavere enn på mange år. Uttak av reguleringslager i løpet av året har sammen med kvoteimport dekket opp underdekningen i 2021.

For året 2022 sett under ett er det prognosert et overskudd på om lag 700 tonn, inkludert inntak av WTO-kvoten på 206 tonn og import fra Island på 400 tonn. Resten av Islandskvoten på til sammen 600 tonn, forventes å bli benyttet på sauekjøtt. Lite grensehandel og flere mennesker i landet har innvirket også på salget av sau og lam, slik at vi for 2022 venter en nedgang.

Selv med lave reguleringslagre nå vil en økning i produksjonen kunne medføre ny overproduksjon når samfunnet normaliseres.

Egg                                                                                                                                

 I 2021 som helhet ventes et overskudd før tiltak på nærmere 600 tonn egg. Overskuddet er håndtert med utrangering av verpehøner før normal slaktealder. Også salget av egg har økt noe som følge av tiltakene i samfunnet. Samlet salg av egg til dagligvare og industri forventes å øke med 1 prosent fra 2020.

For 2022 viser prognosen et noe økende overskudd av egg. Overdekningen året sett under ett er prognosert til om lag 1 200 tonn. Det periodevise overskuddet kan håndteres med førtidsslakting. På grunn av en koronaeffekt på salget i 2021 er det prognosert med om lag uendret innenlandsk salg i 2022.

Kilde: Nortura