Den første prognosen for kornavlinga i Norge viser at det går mot et godt kornår. Hvis været ikke ødelegger for mye, kan det bli mer enn nok matkorn.
I en kommentar til prognosen skriver Sindre Flø i Felleskjøpet Agri følgende:
Prognosert areal er sett lik føregåande totalareal. Fordelinga mellom kornslag er basert på såkornomsetninga og viser auka kveiteareal og mindre areal bygg og havre. Arealet med åkerbønner har auka sterkt frå i fjor.
Prognosen for tilgang er basert på estimat av areal og avling pr. dekar. Prognosen tilseier ein tilgang av norsk korn og proteinvekstar som er om lag 10 % over tilgangen i 2021 og 11 % over femårssnittet. Andelen av avlinga som innfrir krava til matkorn er avhengig av vêret framover og er førebels usikker. Andelen matkorn er sett med utgangspunkt i historiske data.
Førebels er utsiktene for kvaliteten av matkveiten vurdert som gode. Med den store tilgangen er det grunn til å vente at det blir behov for regulering til 2023/2024.
Prognose for arealfordeling
Prognosen føreset at kornarealet i 2022 samla sett er uendra i forhold til i fjor. Fordelinga mellom kornslaga er prognose frå NIBIO basert på data for omsetning av såkorn. NIBIO har lagt til grunn omsåing av om lag 30 000 dekar haustkveite. Marknadsregulator har gjort eige estimat for areal åkerbønner:
Felleskjøpet Agri har også lagt fram prognoser for forbruket av matkorn og fôrkorn. På grunnlag av prognosene gir Felleskjøpet Agri marknadsregulator råd til Landbruksdirektoratet om kvoter for suppleringsimport til administrert toll. Prognose for importbehov i sesongen 2022/2023 er 453 000 tonn fôrkorn, 77 600 tonn matkorn og 4 400 tonn oljefrø. Felleskjøpet Agri anbefaler at Landbruksdirektoratet tildeler kvoter for import med redusert toll i august på 149 000 fôrkorn, 31 000 tonn matkorn og 2 000 tonn oljefrø.
Kilde: Felleskjøpet Agri
